Kjære dere følgere. Jeg får mange
spørsmål, både på mail, her på bloggen, på facebook og
instagram. Så mange at jeg ofte glemmer å svare. Jeg må bare igjen
beklage til alle som føler seg snytt for et svar, jeg gjør det ikke
for å være slem. Hjernen klarer bare ikke absorbere og respondere
på alt.    

Jeg jobber med å bygge opp en FAQ,
altså OFTE STILTE SPØRSMÅL slik at jeg ikke må bruke så mye tid
på å skrive det samme igjen og igjen. Jeg digger dere alle, men i
disse dager kjenner jeg på et sterkt ønske om å strukturere det
jeg gjør slik at dere får de svar dere lurer på i kraft av bøkene
mine, ved å søke på ulike ord i søkefeltet og finne svar i
blogginnlegg. Jeg jobber også med å lage videosnutter og
videoforedrag slik at dere kan oppsøke det jeg har å gi- og få
svar på det jeg kan svare på. Så er det viktig å forstå at jeg
er langt fra allvitende og kjenner mange mennesker som kan langt mer
om kosthold og ernæring enn det jeg gjør. Det er ikke alt jeg kan
svare på. Likevel, så deler jeg her min leser Ruben sine mange
spørsmål som han stilte i går, i fall det hjelper flere. For det
meste spør han om kraft og gelatin. 

SPØRSMÅL 1:  
Du skriver at en kan oppnå mange
positive ting ved å innta kraft og gelatin på regelmessig basis,
men hvor ofte regner du som regelmessig basis for å oppnå de
positive effektene ved det?
SVAR:
Daglig, i alle fall de fleste dager i
løpet av en uke.

SPØRSMÅL 2:
Kan du si noe mer konkret om hvor mye
og hvor ofte du anbefaler en middels aktiv mann som meg å få i seg
av både kraft og gelatin daglig eller ukentlig?
SVAR: Hva med å skape en rutine, start
eller avlutt hver dag med 2 ss gelatin utrørt i vann, te, smoothie
eller annet du liker å drikke. Å drikke en kopp buljong hver kveld
en time eller to før du legger deg er også en fin rutine. Du får
da også i deg mer næringsstoff enn om du kun tar gelatin, som er et
isolert protein.
Ellers så kan du for eksempel helsteke
en kylling en dag og få i deg et kraftbasert måltid og koke kraft
på beina og få enda et kraftbasert måltid samme uke. Fårikål
lager seg selv og er tradisjonsmat med kjøtt, bein og kraft i en
salig blanding- altså den mest optimale måten å spise kraftbasert
på, slik jeg ser det. På den måten vil du ha kraftbasert mat i
alle fall 4 dager i løpet av en uke- i tillegg til daglig inntak av
gelatin, altså nok. 
SPØRSMÅL 3:
Det er vel gelatin i kraft, eller er
det ikke tilstrekkelig slik at en bør ha gelatin separat i tillegg?
SVAR:
Det kommer helt an på hva du koker
kraft på. Har du mye kjøtt, brusk og annet bindevev på beina så
får du mer gelatinrik kraft. Koker du en hel kylling får du mye
gelatin, der har du også gelatin fra skinnet. Blir det lite gelatin
i kraften kan du tilsette gelatinpulver i den, så får du både i
pose og sekk.

SPØRSMÅL 4:
Siden de fleste ikke har tid og
mulighet til å koke kraft og gelatin, så må nok de fleste finne en
enklere måte å implementere dette i det daglige eller ukentlige
kostholdet. Hvis du da ikke har både raske og enkle metoder for
dette? De fleste må nok ha ferdige produkter som vi enkelt kan
tilsette maten, evt. ta rent som tilskudd, eller i shaker ol. hvis vi
skal få dette i oss på jevnlig basis.
SVAR:
Det finnes ikke noe rask måte å lage
langtidskokt kraft på. Du trenger imidlertid ikke se på at den
koker. Sett det hele i stekeovnen og la den surre og gå både dag og
natt, så siler du og drikker. Det tar ikke lang tid. Ikke lengre tid
enn å røre sammen en Toro-pose. Klarer ikke å svare bedre på
dette spørmålet. Gelatinpulveret kan du selvfølgelig implementere
i en fast-food-hverdag. Kraften også, når den først er kokt …

SPØRSMÅL 5:
Hvis vi skal kjøpe ferdig kraft,
hvilke varianter og merker anbefaler du? Eller anbefaler du å
kombinere flere varianter, og i så fall hvilke?
SVAR: 
Den eneste jeg vet som selger kraft som
er god er DUGGURD. Bor du nær Oslo så anbefaler jeg deg et besøk
der. Ellers vet jeg ikke om noe alternativ annet enn å gjøre det
selv.

SPØRSMÅL 6:
Hvis vi skal kjøpe ferdig gelatin,
hvilke varianter og merker anbefaler du? Eller anbefaler du å
kombinere flere varianter, og i så fall hvilke?
SVAR:
Jeg anbefaler deg å kjøpe i større
kvanta, for å få ned prisen. Du kan google økologisk gelatin og få
opp flere nettsider som selger gelatin. Jeg ambefaler deg å sjekke
flere nettbutikker for å sammenligne pris. Du finner økologisk
gelatin i alt fra nettbutikker som selger hobby-utstyr og til
helsekost.

SPØRSMÅL 7:
Bør vi unngå kyllingkraft, gelatin
eller saus pga. narasin og antibiotika resistente bakterier? (Stange
produserer uten narasin og antibiotika)
SVAR: 
Ja, det bør du. Jeg bruker kun kylling
fra Stange, Holte gård og Homlagarden. Men det handler også om
etisk produksjon av levende skapninger. Stange er forøvrig ikke
økologisk, men de lever et noenlunde anstendig liv, den korte tiden
de er på jorden.
SPØRSMÅL 8:
Hva med for eksempel
rødvinssausene/sausene fra Stange eller Jacobs, vil de gjøre samme
nytten som de rene kraft produktene – da disse sausene vel er laget
stort sett på kraft?
SVAR:
Det vet jeg ikke, da må du lese på
pakningen eller aller best høre med produsenten. Jeg lager alt selv,
så dette  har jeg ikke greie på.
SPØRSMÅL 9:
Finnes det økologiske varianter av
både kraft og gelatin og i så fall anbefaler du dem kontra de
vanlige?
SVAR:
Jeg anbefaler alltid økologisk eller
at man velger produkt fra produsenter som man vet gir rene produkter.
Som i alle andre næringer der penger er involvert, så er det en del
snusk i økologisk produksjon. Men som prinsipp så mener jeg at
økologisk mat er mer bærekraftig en konvensjonell mat. Derfor mener
jeg at å velge økologisk er mer etisk og bærekraftig. Det finnes
økologisk gelatin, søk i google og du får mange treff. Jeg kjøper
helst gelatin fra dypvannsfisk. Om det er merket økologisk varierer,
da en villfanget dypvannsfisk er så økologisk  som en fisk kan
bli.

SPØRSMÅL 10: Du skriver at en
generelt bør steke mat på lav til middels varme, men hvilket
temperaturintervall regner du som lav til middels varme ved steking
av kjøtt osv. i ovn.
SVAR:
Jeg bruker ofte leirgryte til alt fra
helstekt kylling til, surret steik og høyrygg. Som en regel står
ofte ovnen på 80-90 grader og da over natten. Eller at jeg setter
det i ovnen om morgenen og lar det stå frem til middag. Det samme
prinsipp gjelder for kraftkoking, men da bruker jeg en stålkasserolle
uten plastelementer på seg. Setter denne i ovnen og lar det stå
gjerne i to dager og to netter før konsum.
Jeg kan også finne på å steike en
steik eller kylling på 120 grader men da i ferre timer. Da må jeg
være hjemme og følge med på når den er klar.

SPØRSMÅL 11: Hva regner du
som lav til middels varme på en induksjonstopp ved steking av kjøtt
osv. når den har 9 temperatursteg?
SVAR:
3-5

SPØRSMÅL 12: Hvilken
temperatur bør en steke på enten i ovn eller panne, og hvilken
temperatur bør en ikke overstige når en steker kjøtt osv. enten i
ovn eller panne?
SVAR:
Se svar på forrige spørsmål. Jeg
synes ikke du skal overstige 160 grader. Velger du å overstige, så
er valg av stekefett viktig. Å sørge for å bruke stabilt fett som
tåler høy varme. Så er det da vel snakk om å lage en stekeskorpe
før videre koking på svak varme, som når du lager
sosakjøtt/småsteik.

SPØRSMÅL 13: 
På hvilken temperatur anbefaler du å
ovnsbake grønnsaker, poteter ol.?
SVAR:
Maks 160 grader i godt med klarnet
smør.
SPØRSMÅL 14:
Får en kjøpt ferdig upasteurisert
smør, fløte, rømme, ost, ghee og andre melkeprodukter, og i så
fall hvor?
SVAR:
Avdem er en produsent av upasteurisert
smør og rømme som du får i mange butikker. Ost fra flere
gårdsysteri tilbyr upasteurisert oster, sjekk for eksempel
leverandørlisten til kraftmamma.no  i tillegg kan du bli med på
importlag i regi av Tidsporten og få tak i upasteurisert ost og
smør. Røros Meieriser tilbyr lavpasteurisert fløte og smør, men
jeg vet ikke om noen som selger upasteurisert fløte, dessverre.
 Duggurd selger også en del upasteurisert melkemet.