GRY_medium-61

Det er stor stas for meg å bli kåret til Årets blogger og det er utrolig godt å få denne anerkjennelsen etter mange års jobbing for å fremme sunn og bærekraftig mat og livsstil.

Jeg sier tusen takk til juryen til Matprisen som ser hva jeg prøver på og anerkjenner det. Jeg er dypt takknemlig for denne prisen og den motiverer meg faktisk litt ekstra til å fortsette med akkurat det jeg gjør. Juryen bestod av:

Andreas Viestad, forfatter, journalist og matskribent og grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn

Cathrine Røsseland, miljøsjef i Øyafestivalen

Elise Matilde Lund, forsknings- og landbruksformidler på Vitenparken på Ås Stiftelsen Kore

Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård

Esben Holmboe Bang, kjøkkensjef og eier av Maaemo

Henrik J. Henriksen, matskribent og eier av Taco República

Idun Leinaas, leder i DebioInfo

Liv Solemdal, rådgiver hos NORSØK, og mat- og miljøveileder i Matvalget

Her er juryens begrunnelse:

“Årets blogger forfekter at slow food, kombinert med slow living, gir kjappe hoder og sunne hjerter. Hun er prinsippfast, men imøtekommende, og når frem til de tusen hjem.
 Gry Hammer er et utmerket eksempel på at det går an å nå ut med sine verdier på verdensveven uten å være et troll eller banal, men snarere ydmyk og kunnskapsrik.

At god mat trenger god tid er et premiss både på åkeren og ved kjøkkenbenken, og kan aldri formidles ofte nok. Gry Hammers blogg fra Jord til bord er et solid talerør for disse verdiene, og når frem til de tusen hjem med sin integritet, pasjon og kunnskap. I dagens strøm av informasjon, skiller bloggen seg som gjennomarbeidet og troverdig. Gry forsvarer stadig sine meninger på en ydmyk måte, men viker ikke fra sine prinsipper. Som hun selv sier: «Det er en helhet i bærekraft som består av sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Og i kjernen av dette finner vi maten, måltidet og råvarene.» Gry inspirerer til både «slow food» og «slow living», og juryen mener at hennes blogg er en viktig stemme i dagens samfunn”.

Det hele startet i mai 2011. Jeg gikk beskjed av min kusine Audrey om at nå burde jeg rett og slett begynne å blogge. Hun mente mine perspektiver på mat og helse var viktig for flere enn henne, da hun kanskje var den eneste i klanen som interesserte seg for det samme som meg. Jeg blogge? Hallo? Men det er noe av det smarteste jeg har gjort, så tusen takk kjære syskjenbanj (det er kusine på vår dialekt).

Det som da skjedde var at jeg snart fikk et nettverk av andre sjeler som også var lidenskapelig opptatt av det samme som meg. Målet var, da som nå, jakten på den sunneste og mest bærekraftige maten til det beste for meg og moder jord. Å være en moderne jeger. Det vil si å være en bevisst forbruker på jakt etter bærekraftig mat. Etterhvert flyttet fokuset seg mer og mer over på mine lesere fordi jeg fikk så mange tilbakemeldinger på at denne maten gjorde mine lesere godt også og barna til mine lesere og mennene til mine lesere kom seg opp av sofaen. Ja, jeg har ennå flest damer som leser det jeg skriver og jeg har brukt mange gode timer disse åra på å trygge og styrke dem i det å ha en helhetlig og bærekraftig livsstil. Vi må slutte å la oss fange av tiden. Roe ned. Slutte med dette stresset som bare gjør oss syke. Stress har gjort meg syk og jeg blir fremdeles syk av stress, når jeg lar meg fange i tidsklemma. Jeg mener vi må ta tiden tilbake, ta oss tid til å lage maten fra bunnen, spise saktere, grave litt i moder jord, få mold mellom fingrene, gjenopprette bakkekontakten. Vi trenger å være nærmere jorda. Naturen. Det skal så lite til for å få det til.

Kostholdet  til min familie er i dag så bra som det kan bli, i en tid hvor vi også må balansere mellom det å ville leve sunt og bærekraftig- og det å fungere i et samfunn som er bygget opp rundt verdier som jeg har vanskelig for å anerkjenner som verdier (les: penger) annet enn at jeg forstår at jeg må forholde meg til det for å kunne leve i dette samfunnet og skaffe meg hus, mat og klær. Ellers er verdier for meg noe helt annet. Viktige verdier for meg er: raushet, kjærlighet, respekt, ansvar. Men når vi må anerkjenne penger som en verdi, så er det som en bevisst forbruker at du kan gjøre størst forskjell. Det er der ditt potensial ligger til å kunne påvirke samfunnet til å bli mer i tråd med dine verdier. Hver gang du tar et valg.

Det kan være vanskelig å være en bevisst forbruker og ønske å ha en naturlig livsstil. Du kan oppleve motstand både hos nærmeste familie, i barnehagen og i din lokale butikk. Det er krevende å være påskrudd, å være en bevisst forbruker, å spørre etter nye varer i butikken, å hele tiden skulle være den som tar initiativ, å klare å si høflig nei når bestemor stapper en is i hånden til din ettåring og sier at barnet ditt må da få lov til å kose seg litt. Det er jo tross alt bare 17. mai en gang i året. Men det er jo også bare en gang i året at det er halloween, jul, påske, sommerferie eller bursdagen til Per og Pål og Lisa og Kari i klassen.  På skolen lærer barna å lage mat med margarin, TORO og buljongterninger fordi de ikke har budsjett til skikkelig mat. Lærerne baker brownies til elevene når de har gjort det bra på nasjonale prøver. Når det gjelder familie så har jeg vært heldig, for både min mor og svigermor har alltid vært lojale og støttet oss i at vi vil gi barna våre sunn og nærende mat. Men summen av alt er likevel belastende for våre barn, de tåler det ikke. Sønnen min har grått seg i søvn på grunn av magesmerter etter bursdagsselskap, men han må jo få være sosial?! Min ene datter får feber og må være hjemme fra skolen når det har for mange bursdager og avslutninger, fordi hun tåler maten som stadig serveres dårlig. Jeg serverer også pølser, kaker og saft i bursdagsselskaper. Er ikke det hakk bedre, synes det er vanskelig. Det var så mye lettere da de var mindre og jeg kunne bestemme hver smule de puttet i seg. Det er mange av oss som strever med samfunnets uskrevne sannheter om hva som må til for at vi skal kose oss. Det ender opp med at vi koser oss glugg ihjel i vår travle overflod. Som lege Berit Nordstrand sier så treffende; vi er overfôret og underernært. Vi får det WHO kaller livsstilssykdommer. Vi blir syke som et resultat av vår livsstil.

Men det er ikke bare tungt og vanskelig dette. Det kan også være utrolig gøy og ikke minst meningsfullt å være en moderne jeger. Spesielt når du samtidig opplever at du får bedre fordøyelse, mer energi og ser at det gjør barna dine godt. Og ikke minst at det gjør vår alles moder jord godt. Det å spise bærekraftig mat handler for meg om å spise mest mulig naturlig og variert fra akkurat der man bor. I Norge har vi så utrolig mye god mat som jeg så gjerne vil løfte frem. Det er naivt å tro at internasjonal handel vil opphøre og det er heller ikke et mål for meg. Det er klart vi vil ha pepper, gurkemeie og kanel. Men jeg tror Norge blir mye mindre sårbart ovenfor internasjonale konjunkturer dersom vi legger vekt på å være selvberget på kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker og bær. Vi trenger ikke kjøpe salt fra Himalaya når vi heller kan kjøpe håndhøstet havsalt fra vår egen kystlinje. Og hva i himmelens navn trenger vi scampi til når vi har verdens beste kongekrabbe som dampveivalser seg nedover vår kystlinje og ødelegger økosystemet på havbunnen. Få dem opp, dump prisene og la det bli hovedproduktet til Folkets mat.

Vi trenger heller ikke importere store mengder kjøtt fra Pampasen når vi har mer enn nok sau og lam vi kan foredle og spise fra vårt eget land. Finne på litt kule nye produkter, vi kan ikke bare spise fenalår og fårikål, selv om det er godt. Vi kan tenke nytt og gammelt på samme tid- og få alle dyra som står på bås i dag ut i vårt gjengrodde kulturlandskap og pleie dette. Satse på raser som er godt tilpasset vårt klima. Dyra vil få det bedre og helsa vår blir bedre, når vi spiser kjøtt og drikker melk fra dyr som lever på gress og urter- og ikke på tonnevis med bønner fraktet med skip som spyr avfall ut i våre verdens hav. De kommer flere ganger i måneden til vår havn og serverer oss bønnene- helt fra Sør-Amerika. La oss snakke litt om vår egen rein. Eller reinsdyr som de kalles her sørpå. Spis rein som har gitt oss god og nærende mat gjennom tusenvis av år. Det er sunt og bærekraftig. Og en mye bedre kilde til omega-3 enn oppdrettslaks.

Og apropos bønner. Det er strålende mat som trives godt i norsk jord og vi som vi godt kan dyrke mye mer av i vårt eget land. Så får vi lokalmat som både kjøtteteren og vegetarianeren kan nyte godt av. Vi må ta vare på egen befolkning og ikke ta næringsgrunnlaget fra folk i andre land. Det er ikke bærekraft. Og når vi ser hvor utrolig skjev maktfordelingen er så er det søren meg ikke etisk forsvarlig å spise bananer på tilbud, når du vet hvor barn og voksne lider på grunn av giftige plantervernmidler som benyttes på plantasjene. For at vi skal kunne fråtse i billig mat! Vi må forstå at Økologisk og Fairtrade er stempler som vi bør navigere etter som bevisste forbrukere. Men som alle andre steder der penger er involvert, så finnes der snusk og fanteri i denne bransjen også. Jeg føler meg likevel på generelt grunnlag mer trygg på at jeg kjøper mat fra bønder som er opptatt av bærekraft når jeg fyller handlekurven med grønnsaker og frukt der giftige plantevernmidler ikke er brukt og fra bønder som steller for husdyr hvor ord som soya, fiksering og lang dyretransport ikke eksisterer og hvor antibiotika brukes kun i nøden.

Og apropos plantevernmidler. Måten vi produserer korn på i Norge, med monodrift og tvangsmodning. Jeg får vondt i magen og det får dessverre mange flere enn meg av vårt daglige brød. Langtidshevet brød av emmer er min nye store lidenskap. Jeg elsker emmer og lover å skrive masse om dette nydelig urkornet og dele oppskrifter. Det fortjener en hel bok så godt det smaker og så godt som det fungerer på våre mager. Smaker tusen ganger bedre enn hvete gjør det også. Dyrkes med letthet i Norge helt naturlig og helt økologisk, og vi har god tilgang på det. Bøndene klarer å levere mer dersom vi forbrukere vil ha mer. Det ønsker jeg å løfte frem, gjøre deg bevisst på. Slik at du går i butikken og maser, etterspør og kjøper det. Slik at du skaper en endring i markedet ved å være en bevisst forbruker. Da tør også bøndene å satse på å legge om driften og økologiske bønder tør  satse større. Men det er ikke mulig uten at vi er villige til å bruke pengene våre på maten de produserer i stedet for ny bil, ekstra hytte, filler, botox, sydenturer og nye sko. Det er faktisk opp til oss. Forbrukermakt!

Så må vi snakke litt om dyr. Vi må spise hele dyret. Ved å spise innmat får vi i oss næring vi ellers går glipp av når vi kun vil spise indrefilet og til nøds ytrefilet. Og alt smaker bedre med langtidskokt kraft til. Maten blir lettere å fordøye og nervesystemet blir roligere. Spiser vi hele dyret, så trenger vi heller ikke å slakte så mange. Dyra skal ikke fraktes i 7 og 12 og 18 timer i Norge for å havne i kø på et slakteri. Vi MÅ få flere mobile slakterier. Mattilsynet MÅ gjøre det lettere for bonden å kunne slakte på gården og foredle mat. Og selge fersk og god mat uten å bli stemplet som kriminell. Gustaaf Koot, en edel bonde. Hvor lavt skal vi synke? Vi må gjøre oss mer selvberget, verne om våre matskatter, få stoltheten tilbake. Vi har så mye god mat vi kan spise og lage og dele med alle innbyggerne i vårt lille land. Uansett hvor vi kommer fra. Matkultur.

Og mitt aller siste hjertesukk og som jeg kommer til å snakke mye mer om i fremtiden. Vi må slutte å løpe etter klokken. Tid er menneskeskapt. Det eneste vi oppnår er å løpe fra oss selv. Hvor er vi, hvem ønsker vi å være, hva er viktig for å leve gode liv? Vi trenger å skape litt mer rom til å være menneske, til å se hverandre i øynene, til å favne de menneskene som er oss aller nærmest, til å la oss nære av naturen ved å være mer i den. La oss bli litt mindre hodestyrt og litt mer hjertestyrt. Dette er et viktig prosjekt for meg. Hjertet er det største elektromagnetiske feltet i hele kroppen. Ergo er hjertet vår viktigste antenne når vi møter verden. Vi kan med fordel la oss lede av våre hjerter og verden vil automatisk bli et bedre sted. Litt mer yin i en verden som i hovedvekt kontrolleres av yang.

Jeg håper du blir med meg og sprer det glade budskap om slow food og slow living. Til det beste for deg og moder jord!

_DSC9783 nytt cover,