• 1

Author Archives: Gry Hammer

Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

_DSC3913_farge

 

 

Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn fremtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?

Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om å ikke ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.

Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.

Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskapet vårt som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I dette lyset er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt. Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte, og annen nærende innmat blir det mer mat fra hvert dyr og vi slipper å slakte så mange. I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Å spise husdyr som er beitefôra er ikke helseskadelig. Det er en god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3. Så jeg holder en knapp på fårikål, fremfor oppdrettslaks, når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.

Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.

På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.

Miljømessig mener jeg vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs! Og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske, og bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.

Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen bestandig, ved å ta kloke valg når vi handler.

Gode måter å leve bærekraftig på i vårt lille land, hentet fra min nyeste bok Den moderne jeger:

  1. Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
  2. Spis økologisk og villfanget mat
  3. Velg kortreist mat
  4. Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser.
  5. Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer.
  6. Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke.
  7. Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg.
  8. Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg.
  9. Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter.

 

Du får mange flere konkrete råd til å være en bevisst forbruker i min nyeste bok Den moderne jeger, i tillegg til over 100 oppskrifter på sunn og magevennlig mat.

Hva skal spedbarn spise?

bacon ++ 025

Jeg har lovet en liten sak på hva jeg mener at våre små skal spise.

Jeg har for så vidt delt dette ved flere anledninger i min blogg som jeg har holdt aktiv i snart 7 år uten å ha spesielt fokus på spedbarnsernæring. Jeg ønsker å formidle et sunt og nærende kosthold som samtidig er bærekraftig og ikke minst smakfullt- for hele familien. Alt dette på en og samme tid er nemlig mulig.

Jeg har fire barn, så kosthold til barn har vært naturlig for meg å formidle. Men jeg startet å blogge det året jeg fødte min siste og hun ble nærmest fullammet til hun var rundt 8 måneder og var lite interessert i fast føde. Derfor har jeg ikke delt så all verdens mye av den første spedbarnsmaten og hva som er naturlig å gi når mor ikke lenger har nok melk å gi den lille etter fire måneder. For det kan nemlig skje. Det skjedde i alle fall med meg med to av mine fire barn, noe jeg har skrevet om HER og HER.

En morsom historie fra min ammetid finner du HER i fall du trenger et lite hverdagsløft.

Jeg anbefaler altså morsmelkerstatning til spedbarn dersom mor ikke har nok morsmelk. Dette skal være spedbarnets hovednæring det første leveåret. Mitt siste barn ammet jeg til hun var 3 år, som også er i tråd med WHO sine retningslinjer for amming (de anbefaler at man ammer til barnet er minst to år). Jeg vet at ammehjelpen har hjulpet mange usikre mødre til å få bedre ammeteknikk og til å føle seg tryggere med ammingen slik at de har klart å gi morsmelk lengre. Jeg skulle ønske jeg hadde brukt en slik tjeneste da jeg ammet min førstefødte. Du finner ammehjelpen HER!

Men hvilken type morsmelkerstatning anbefaler jeg? Jeg har hatt best erfaring med morsmelkerstatning basert på geitemelk fra Holle. Denne ga jeg min sønn fra han var 6 måneder til han var nærmere 2 år og du får den i ulike sammensetninger tilpasset spedbarnets alder. Siden Isak er født med en alvorlig medfødt hjertefeil hadde han ikke nok kraft til å suge til seg morsmelken min. Jeg sondematet han derfor med morsmelk som jeg pumpet de 6 første månedene. Deretter fikk han altså økologisk geitemelkerstatning som magen hans tålte veldig godt. Det var godt å slippe stresset med å pumpe døgnet rundt og jeg sluttet med god samvittighet etter seks måneder. Også fordi jeg visste at morsmelkerstatningen var et godt alternativ for å ernære Isak.

Hva ga man sine små i gamle dager, når man ikke hadde nok å gi selv? Det tror jeg varierte stort alt etter næringstilgang og status i samfunnet. Noen kunne kjøpe seg ammer, andre støttet hverandre i sosiale kvinnenettverk i bygder og andre typer mindre samfunn/grupperinger/klaner/storfamilier. Var dette umulig å få til, så var det vanlig å lage en blanding på uttynnet melk rett fra kua, sauen, geita eller andre husdyr med patter. Noen har gitt uttynnet kefir og yoghurt og andre har gitt kraft. Her er jeg ingen ekspert og valgte selv å kjøpe morsmelkerstatning fra Holle. Jeg tror også jeg hadde gjort det samme om det skulle vært i dag. Men jeg ville i tillegg, etter 4 måneder, ha laget styrkedrikker basert på kraft tilsatt eggeplomme og litt extra virgin kokosfett, i tillegg til hjemmelaget babymat tilpasset alderen.

Ellers er det lurt å følge vanlige anbefalinger på råvarer tilpasset spedbarnets alder. En variasjon av sunt fett, grønnsaker, kjøtt, fisk, innmat, frukt og bær. Hva du gir en baby på fire måneder er ikke nødvendigvis det samme som du gir et spedbarn på 12 måneder. Det handler om spisemotorikk og hvor utviklet organ og fordøyelse er.

Du kan lese mer om hvordan gelatinrik kraft og gelatin og annen naturlig mat og drikke kan dempe kolikk HER.

Jeg vil på det sterkeste fraråde et kosthold basert på korn det første leveåret og dette er også årsaken til at jeg ikke har sansen for industrifremstilt babygrøt. Et spedbarn produserer ikke enzymet amylase, som behøves for å fordøye/spalte karbohydrater, før det er nærmere året. Noen begynner å produsere amylase etter 6 måneder, andre ikke før de er nærmere 2 år, noe som avhenger av hvilken tarmflora og fordøyelse de er utrustet med fra fødselen. Både mors mikrobiota og om barnet er tatt med keisersnitt eller født vaginalt er faktorer som spiller inn på spedbarnets utgangspunkt og videre utvikling. Da er det forklarlig at så mange spedbarn får problemer med magen når de starter med fast føde i form av industrifremstilt barnegrøt og velling. Her, her, herher og her kan du lese mer om dette.

 

Jeg anbefaler følgende bøker på barneernæring:

Super Nutrition for babies
Forfattere: Katherine Erlich, M.D. og Kelly Genzlinger,
C.N.C, C.M.T.A.

Babymat 
Forfatter: Margit Vea

 

Jeg anbefaler deg også å sette deg inn i Helsedirektoratet sine anbefalinger. Det er satt sammen en nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Det er mye fornuftig å lese her og det er også fullt mulig å sette sammen et kosthold basert på kunnskap og informasjon fra flere kilder. Du kan laste ned Helsedirektoratet sine kostholdsråd for spedbarn HER!

Så må du gjerne lage mat etter prinsippene jeg formidler i mine bøker, på bloggen og på mine kurs og foredrag. Det handler om å behandle maten slik at næringen blir lett tilgjengeling ved at den blir lett fordøyelig. Det handler om å velge å spise dyr, fisk, fugl og grønnsaker som er bærekraftige. Det handler om å spise hele dyret fordi du får så mye ekstra næring på kjøpet ved også å bruke innmaten. Det er fullt mulig å lage sunn mat til barn, helt selv. Dette synes jeg er viktig å trygge småbarnsforeldre på. Det er viktig å forstå at vi ikke må være avhengige av en matindustri som ikke alltid har forbrukernes helse som sin tydeligste rettesnor. Vi har lov til å velge selv, og vi har lov til å være bevisste forbrukere.

 

Ha en god dag!

Gry

 

Kritikken fra Helsedirektoratet er tuftet på noe jeg aldri har ment.

«Slett all informasjon om alternativ ernæring for spedbarn fra matbloggen din, Hammer!» Dette skriver Gry Hay og Jens Grøgaard fra Helsedirektoratet 16. mars.

Først: Jeg formidler ikke alternativ ernæring til spedbarn. Jeg har derimot gjennom mange år formidlet ekte og ren mat. Jeg forstår at teksten i A-magasinets intervju med meg 23. februar kan mistolkes. La meg derfor presisere hva jeg mener. For ordens skyld presiserer jeg at spedbarnsalderen vanligvis defineres fra 0–12 måneder.

1. Morsmelk er det beste et spedbarn kan ernæres på. Jeg anbefaler fullamming, dersom mulig, i minst seks måneder. Altså deler jeg Helsedirektoratets anbefalinger.

2. Jeg er en stor tilhenger av å innføre naturlig og ekte mat etter fire måneder, dersom morsmelk ikke er nok. Jeg anbefaler da mat og ikke velling og grøt basert på pulver. Å blande kraft, eggeplomme og lettfordøyelige grønnsaker i en tynn velling og gi fra flaske eller med skje er fin mat å starte med. I mine basisoppskrifter på kraft er ikke salt en ingrediens, slik Helsedirektoratets representanter uttrykte bekymring over. Utover dette håper og tror jeg at Helsedirektoratet støtter meg i at det er fint å lage barnematen selv, hvis man ønsker og kan.

3. Debattantene mener jeg skal slette all informasjon om alternativ ernæring for spedbarn på min blogg. Nå er ikke min blogg en informasjonsblogg om ernæring for spedbarn spesielt, men en blogg som formidler ekte mat og matglede, matkultur, tradisjonelle tilberedningsmetoder som for eksempel kraftkoking og fermentering, samt min og min families helsereise gjennom de siste syv år. Jeg sletter ikke mine egne blogginnlegg. Men det jeg har gjort i dag, for å imøtekomme Helsedirektoratets ønsker, er å slette hele kommentarfeltet i min blogg Fra jord til bord. Jeg har redaktøransvar for min blogg, men kan ikke stå inne for alles meninger i mitt kommentarfelt over en periode på syv år. Over 8000 kommentarer er nå slettet. I fare for at det i kommentarfeltet står skrevet informasjon fra personer som kan virke forvirrende eller skape usikkerhet, så er nå denne eventualiteten utelukket. Jeg har også fjernet muligheten til å legge igjen kommentarer. Min tid går nå hovedsakelig til bokprosjekter og kursaktivitet som gjør at jeg dessverre ikke har den samme kapasitet til å svare og følge opp leserne mine. Jeg takker for at dette ble tydelig for meg etter å ha lest Helsedirektoratets debattinnlegg.

Kritikken fra Helsedirektoratet er tuftet på noe jeg aldri har ment. Jeg opplever at Helsedirektoratet deler min oppfatning om amming og morsmelk.
Det var aldri min mening å skape usikkerhet hos spedbarnsforeldre, men heller å appellere til å styrke dem og vise at det er fullt mulig selv å lage nærende mat til barna.

Den moderne jeger er min nyeste bok!

Den-moderne-jeger_omslag

Det er utrolig stas å kunne lansere Den moderne jeger, en funklende ny bok om mat fra min penn. Jeg opplever å ha laget en helhetlig bok denne gangen. Den skal være den ultimate guide til hvordan du kan skaffe deg den beste og mest bærekraftige maten ved hjelp av moderne våpen, som mobilen og datamaskinen. Ved å bruke sosiale medier, google, lære deg hvordan du søker, hvilke ord du skal søke på og hvor. Derfor heter den en moderne jeger, fordi jeg kan bruke moderne våpen i jakten på den beste maten. Dette er boken jeg skulle ønske var der da jeg for alvor ønsket å være en bevisst forbruker, men ikke helt visste hvordan få det til.

Jeg deler mine beste oppskrifter på brødmat, kraftbasert mat, pålegg, drikke og fermenterte godsaker, handleguide, sesongmeny, utstyrsguide og hva du bør ha i skap og skuffer. I tillegg snakker jeg om hvordan jeg mener vi best bør ta i vare jorden og dyra, samt hvordan du kan dyrke din egen levende mat enten du bor på hybel, i bloggleilighet eller på landet. Målet er ambisiøst. Siden jeg har forsøkt å lage den ultimate guiden så trenger du ikke mer enn denne boken. Derfor valgte vi et relativt lite format også, slik at den er så hendig at du kan putte den i veska eller kofferten og ha den med deg hvor enn du måtte ferde.

Den moderne jeger_Mailsignatur

Du kan kjøpe boken min HER!

 

Torsdag feirer vi Den moderne jeger i Cappelen Damm sine lokaler i Akersgata. Du finner mer informasjon om arrangementet som er gratis  ved å trykke HER!

Sara Lossius bak den populære helse-podcasten Ingefær skal bokbade meg, Soma deler ut goodiebags til de 150 første som kommer, samt smaksprøver fra boken, innblikk i ”behind the scenes” fra bildeshootene til Mona Nordøy og signering. Det kommer masse folk så om du vil hive deg med så kom- og vær tidlig ute for å  sikre deg god plass!

 

 

Kokosost

Kokos-ost

Jeg er med i en gjeng som kalles Helsesnappen. Vi er 8 kostholds- og helsefreaker med et noe ulikt utgangspunkt i møte med tema. Det tror jeg er viktig. Det er ikke en vei som passer 100% for alle innen dette feltet. Derfor er det fint å være mange, vi nyanserer hverandre, tilbyr ulike greier og tilnærminger og ulike energier. Sånt liker jeg. Når fine Mary-Janne som er damen bak www.dinbestehelse.no delte kokosost. Ja, da bare måtte jeg teste. For jeg tåler dårlig melkemat med mindre den er rå/upasteurisert og helst syrna. Det samme gjelder minst ett av mine barn. Så superdamens oppskrift ble Gryifisert og smakte usedvanlig bra for å være liksom-ost. Testas den på sønnen min som er minst like blodig ærlig som undertegnede. Han sa: Hmmm….MMM….nam, den smaker som osten på burgerne på Burger King. Og du lurte kanskje på hva i himmelens navn min sønn har gjort på Burger King? Jo, hans mor har tatt han med dit hele 2 ganger i hans tid her på jorden. Galskap? Jeg vet ikke, men vi møtte et par fra bygda vår som så veldig langt og veldig rart på meg, da de skjønte at det faktisk var meg som satt der. Haha. Men det er fint å være litt rebell av og til. Og så vet sønnen hva han går glipp av, når vi 98% av gangene vi er i Hønefoss- går rett forbi. Men tilbake til kokosost. Originaloppskriften til Mary-Janne finner du HER!

Og så anbefaler jeg deg å følge gjengen på Helsesnappen.

Oppskrift kokosost

  • To pakker kokosmelk, fullfett
  • 3 ss næringsgjær
  • 2 ts salt
  • 4 store ss gelatin (pass på å velge gelatin, som stivner væsken)
  • ½ ts liquid smoke
  • 2 ts løkpulver
  • 1 ss sitronsaft

Kok opp under omrøring og la stå på svak varme til gelatinen er oppløst (3-4 min), hell over i en egnet beholder, for eksempel en matboks i stål eller glassform. Sett kaldt i minst 6 timer, rasp eller skjær i skiver med en skarp kniv og bruk den slik du ellers bruker ost. Den må være kald for å kunne raspe, så sett den i kjøleskap når den er nedkjølt. Du kan dele den i blokker og fryse eller raspe alt og fryse- og ta opp ved behov.

Inspirert av oppskrift fra Mary-Janne i Helsesnappen som holder til på Lillehammer og har nettsiden www.dinbestehelse.no

Kjøp mine online-kurs her

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1