• 1

Author Archives: Gry Hammer

Hurra jeg vant Matprisen Årets blogger!

GRY_medium-61

Det er stor stas for meg å bli kåret til Årets blogger og det er utrolig godt å få denne anerkjennelsen etter mange års jobbing for å fremme sunn og bærekraftig mat og livsstil.

Jeg sier tusen takk til juryen til Matprisen som ser hva jeg prøver på og anerkjenner det. Jeg er dypt takknemlig for denne prisen og den motiverer meg faktisk litt ekstra til å fortsette med akkurat det jeg gjør. Juryen bestod av:

Andreas Viestad, forfatter, journalist og matskribent og grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn

Cathrine Røsseland, miljøsjef i Øyafestivalen

Elise Matilde Lund, forsknings- og landbruksformidler på Vitenparken på Ås Stiftelsen Kore

Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård

Esben Holmboe Bang, kjøkkensjef og eier av Maaemo

Henrik J. Henriksen, matskribent og eier av Taco República

Idun Leinaas, leder i DebioInfo

Liv Solemdal, rådgiver hos NORSØK, og mat- og miljøveileder i Matvalget

Her er juryens begrunnelse:

“Årets blogger forfekter at slow food, kombinert med slow living, gir kjappe hoder og sunne hjerter. Hun er prinsippfast, men imøtekommende, og når frem til de tusen hjem.
 Gry Hammer er et utmerket eksempel på at det går an å nå ut med sine verdier på verdensveven uten å være et troll eller banal, men snarere ydmyk og kunnskapsrik.

At god mat trenger god tid er et premiss både på åkeren og ved kjøkkenbenken, og kan aldri formidles ofte nok. Gry Hammers blogg fra Jord til bord er et solid talerør for disse verdiene, og når frem til de tusen hjem med sin integritet, pasjon og kunnskap. I dagens strøm av informasjon, skiller bloggen seg som gjennomarbeidet og troverdig. Gry forsvarer stadig sine meninger på en ydmyk måte, men viker ikke fra sine prinsipper. Som hun selv sier: «Det er en helhet i bærekraft som består av sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Og i kjernen av dette finner vi maten, måltidet og råvarene.» Gry inspirerer til både «slow food» og «slow living», og juryen mener at hennes blogg er en viktig stemme i dagens samfunn”.

Det hele startet i mai 2011. Jeg gikk beskjed av min kusine Audrey om at nå burde jeg rett og slett begynne å blogge. Hun mente mine perspektiver på mat og helse var viktig for flere enn henne, da hun kanskje var den eneste i klanen som interesserte seg for det samme som meg. Jeg blogge? Hallo? Men det er noe av det smarteste jeg har gjort, så tusen takk kjære syskjenbanj (det er kusine på vår dialekt).

Det som da skjedde var at jeg snart fikk et nettverk av andre sjeler som også var lidenskapelig opptatt av det samme som meg. Målet var, da som nå, jakten på den sunneste og mest bærekraftige maten til det beste for meg og moder jord. Å være en moderne jeger. Det vil si å være en bevisst forbruker på jakt etter bærekraftig mat. Etterhvert flyttet fokuset seg mer og mer over på mine lesere fordi jeg fikk så mange tilbakemeldinger på at denne maten gjorde mine lesere godt også og barna til mine lesere og mennene til mine lesere kom seg opp av sofaen. Ja, jeg har ennå flest damer som leser det jeg skriver og jeg har brukt mange gode timer disse åra på å trygge og styrke dem i det å ha en helhetlig og bærekraftig livsstil. Vi må slutte å la oss fange av tiden. Roe ned. Slutte med dette stresset som bare gjør oss syke. Stress har gjort meg syk og jeg blir fremdeles syk av stress, når jeg lar meg fange i tidsklemma. Jeg mener vi må ta tiden tilbake, ta oss tid til å lage maten fra bunnen, spise saktere, grave litt i moder jord, få mold mellom fingrene, gjenopprette bakkekontakten. Vi trenger å være nærmere jorda. Naturen. Det skal så lite til for å få det til.

Kostholdet  til min familie er i dag så bra som det kan bli, i en tid hvor vi også må balansere mellom det å ville leve sunt og bærekraftig- og det å fungere i et samfunn som er bygget opp rundt verdier som jeg har vanskelig for å anerkjenner som verdier (les: penger) annet enn at jeg forstår at jeg må forholde meg til det for å kunne leve i dette samfunnet og skaffe meg hus, mat og klær. Ellers er verdier for meg noe helt annet. Viktige verdier for meg er: raushet, kjærlighet, respekt, ansvar. Men når vi må anerkjenne penger som en verdi, så er det som en bevisst forbruker at du kan gjøre størst forskjell. Det er der ditt potensial ligger til å kunne påvirke samfunnet til å bli mer i tråd med dine verdier. Hver gang du tar et valg.

Det kan være vanskelig å være en bevisst forbruker og ønske å ha en naturlig livsstil. Du kan oppleve motstand både hos nærmeste familie, i barnehagen og i din lokale butikk. Det er krevende å være påskrudd, å være en bevisst forbruker, å spørre etter nye varer i butikken, å hele tiden skulle være den som tar initiativ, å klare å si høflig nei når bestemor stapper en is i hånden til din ettåring og sier at barnet ditt må da få lov til å kose seg litt. Det er jo tross alt bare 17. mai en gang i året. Men det er jo også bare en gang i året at det er halloween, jul, påske, sommerferie eller bursdagen til Per og Pål og Lisa og Kari i klassen.  På skolen lærer barna å lage mat med margarin, TORO og buljongterninger fordi de ikke har budsjett til skikkelig mat. Lærerne baker brownies til elevene når de har gjort det bra på nasjonale prøver. Når det gjelder familie så har jeg vært heldig, for både min mor og svigermor har alltid vært lojale og støttet oss i at vi vil gi barna våre sunn og nærende mat. Men summen av alt er likevel belastende for våre barn, de tåler det ikke. Sønnen min har grått seg i søvn på grunn av magesmerter etter bursdagsselskap, men han må jo få være sosial?! Min ene datter får feber og må være hjemme fra skolen når det har for mange bursdager og avslutninger, fordi hun tåler maten som stadig serveres dårlig. Jeg serverer også pølser, kaker og saft i bursdagsselskaper. Er ikke det hakk bedre, synes det er vanskelig. Det var så mye lettere da de var mindre og jeg kunne bestemme hver smule de puttet i seg. Det er mange av oss som strever med samfunnets uskrevne sannheter om hva som må til for at vi skal kose oss. Det ender opp med at vi koser oss glugg ihjel i vår travle overflod. Som lege Berit Nordstrand sier så treffende; vi er overfôret og underernært. Vi får det WHO kaller livsstilssykdommer. Vi blir syke som et resultat av vår livsstil.

Men det er ikke bare tungt og vanskelig dette. Det kan også være utrolig gøy og ikke minst meningsfullt å være en moderne jeger. Spesielt når du samtidig opplever at du får bedre fordøyelse, mer energi og ser at det gjør barna dine godt. Og ikke minst at det gjør vår alles moder jord godt. Det å spise bærekraftig mat handler for meg om å spise mest mulig naturlig og variert fra akkurat der man bor. I Norge har vi så utrolig mye god mat som jeg så gjerne vil løfte frem. Det er naivt å tro at internasjonal handel vil opphøre og det er heller ikke et mål for meg. Det er klart vi vil ha pepper, gurkemeie og kanel. Men jeg tror Norge blir mye mindre sårbart ovenfor internasjonale konjunkturer dersom vi legger vekt på å være selvberget på kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker og bær. Vi trenger ikke kjøpe salt fra Himalaya når vi heller kan kjøpe håndhøstet havsalt fra vår egen kystlinje. Og hva i himmelens navn trenger vi scampi til når vi har verdens beste kongekrabbe som dampveivalser seg nedover vår kystlinje og ødelegger økosystemet på havbunnen. Få dem opp, dump prisene og la det bli hovedproduktet til Folkets mat.

Vi trenger heller ikke importere store mengder kjøtt fra Pampasen når vi har mer enn nok sau og lam vi kan foredle og spise fra vårt eget land. Finne på litt kule nye produkter, vi kan ikke bare spise fenalår og fårikål, selv om det er godt. Vi kan tenke nytt og gammelt på samme tid- og få alle dyra som står på bås i dag ut i vårt gjengrodde kulturlandskap og pleie dette. Satse på raser som er godt tilpasset vårt klima. Dyra vil få det bedre og helsa vår blir bedre, når vi spiser kjøtt og drikker melk fra dyr som lever på gress og urter- og ikke på tonnevis med bønner fraktet med skip som spyr avfall ut i våre verdens hav. De kommer flere ganger i måneden til vår havn og serverer oss bønnene- helt fra Sør-Amerika. La oss snakke litt om vår egen rein. Eller reinsdyr som de kalles her sørpå. Spis rein som har gitt oss god og nærende mat gjennom tusenvis av år. Det er sunt og bærekraftig. Og en mye bedre kilde til omega-3 enn oppdrettslaks.

Og apropos bønner. Det er strålende mat som trives godt i norsk jord og vi som vi godt kan dyrke mye mer av i vårt eget land. Så får vi lokalmat som både kjøtteteren og vegetarianeren kan nyte godt av. Vi må ta vare på egen befolkning og ikke ta næringsgrunnlaget fra folk i andre land. Det er ikke bærekraft. Og når vi ser hvor utrolig skjev maktfordelingen er så er det søren meg ikke etisk forsvarlig å spise bananer på tilbud, når du vet hvor barn og voksne lider på grunn av giftige plantervernmidler som benyttes på plantasjene. For at vi skal kunne fråtse i billig mat! Vi må forstå at Økologisk og Fairtrade er stempler som vi bør navigere etter som bevisste forbrukere. Men som alle andre steder der penger er involvert, så finnes der snusk og fanteri i denne bransjen også. Jeg føler meg likevel på generelt grunnlag mer trygg på at jeg kjøper mat fra bønder som er opptatt av bærekraft når jeg fyller handlekurven med grønnsaker og frukt der giftige plantevernmidler ikke er brukt og fra bønder som steller for husdyr hvor ord som soya, fiksering og lang dyretransport ikke eksisterer og hvor antibiotika brukes kun i nøden.

Og apropos plantevernmidler. Måten vi produserer korn på i Norge, med monodrift og tvangsmodning. Jeg får vondt i magen og det får dessverre mange flere enn meg av vårt daglige brød. Langtidshevet brød av emmer er min nye store lidenskap. Jeg elsker emmer og lover å skrive masse om dette nydelig urkornet og dele oppskrifter. Det fortjener en hel bok så godt det smaker og så godt som det fungerer på våre mager. Smaker tusen ganger bedre enn hvete gjør det også. Dyrkes med letthet i Norge helt naturlig og helt økologisk, og vi har god tilgang på det. Bøndene klarer å levere mer dersom vi forbrukere vil ha mer. Det ønsker jeg å løfte frem, gjøre deg bevisst på. Slik at du går i butikken og maser, etterspør og kjøper det. Slik at du skaper en endring i markedet ved å være en bevisst forbruker. Da tør også bøndene å satse på å legge om driften og økologiske bønder tør  satse større. Men det er ikke mulig uten at vi er villige til å bruke pengene våre på maten de produserer i stedet for ny bil, ekstra hytte, filler, botox, sydenturer og nye sko. Det er faktisk opp til oss. Forbrukermakt!

Så må vi snakke litt om dyr. Vi må spise hele dyret. Ved å spise innmat får vi i oss næring vi ellers går glipp av når vi kun vil spise indrefilet og til nøds ytrefilet. Og alt smaker bedre med langtidskokt kraft til. Maten blir lettere å fordøye og nervesystemet blir roligere. Spiser vi hele dyret, så trenger vi heller ikke å slakte så mange. Dyra skal ikke fraktes i 7 og 12 og 18 timer i Norge for å havne i kø på et slakteri. Vi MÅ få flere mobile slakterier. Mattilsynet MÅ gjøre det lettere for bonden å kunne slakte på gården og foredle mat. Og selge fersk og god mat uten å bli stemplet som kriminell. Gustaaf Koot, en edel bonde. Hvor lavt skal vi synke? Vi må gjøre oss mer selvberget, verne om våre matskatter, få stoltheten tilbake. Vi har så mye god mat vi kan spise og lage og dele med alle innbyggerne i vårt lille land. Uansett hvor vi kommer fra. Matkultur.

Og mitt aller siste hjertesukk og som jeg kommer til å snakke mye mer om i fremtiden. Vi må slutte å løpe etter klokken. Tid er menneskeskapt. Det eneste vi oppnår er å løpe fra oss selv. Hvor er vi, hvem ønsker vi å være, hva er viktig for å leve gode liv? Vi trenger å skape litt mer rom til å være menneske, til å se hverandre i øynene, til å favne de menneskene som er oss aller nærmest, til å la oss nære av naturen ved å være mer i den. La oss bli litt mindre hodestyrt og litt mer hjertestyrt. Dette er et viktig prosjekt for meg. Hjertet er det største elektromagnetiske feltet i hele kroppen. Ergo er hjertet vår viktigste antenne når vi møter verden. Vi kan med fordel la oss lede av våre hjerter og verden vil automatisk bli et bedre sted. Litt mer yin i en verden som i hovedvekt kontrolleres av yang.

Jeg håper du blir med meg og sprer det glade budskap om slow food og slow living. Til det beste for deg og moder jord!

_DSC9783 nytt cover,

 

 

Jeg er drittlei fis og rap i klimadebatten!

_DSC3913_farge

I Aftenposten 6. november skriver kommentator Joacim Lund en feiende liten sak om klimaproblemene. Det er vår skyld at det står så ille til, men dersom vi kaster mindre mat og spiser mindre kjøtt, så kan vi føle på litt mindre skyld. Det er konklusjonen til Lund. Overskriftene er så populistiske at håret flagrer. Jeg lot meg inspirere til å smelle i vei med en like plump overskrift, men håper imidlertid at resten av det jeg skriver er mer nyansert enn det jeg hadde forventet fra den erfarne kulturjournalistens penn. Det skal være sagt, jeg liker stormende overskrifter og ordelag fulle av patos. Jeg er også full av temperatur, så det er helt greit å fyre av med fingertuppene mot tastaturet av og til.

 

Mye fornuftig

Det skal også være sagt at Lund skriver mye fornuftig også. Jeg er helt enig i at vi har et moralsk ansvar. Til å leve mye mer balansert enn det vi gjør i dag. Vi er for opplyste til at det er legitimt å gå med skylapper på. Alle vet nok til å forstå at det er bokstavelig talt forkastelig å kaste mat. Vi kaster 1 av 5 handleposer og det er flaut. Jeg har høner som spiser våre matrester og gir oss egg tilbake som takk for maten. En fin runddans som jeg er den første til å innrømme at nok er for spesielt interesserte. Og jeg har barn som av og til er drittlei restemat. Jeg blir ekstra fornøyd når de klager, for da kan jeg forklare hvorfor jeg prøve å tyne mest mulig mat ut av maten- og lære dem litt om livets realiteter samtidig.

Fråtsing er hva det er. Det har aldri ført noe godt med seg. Vi må slutte å fråtse og slutter vi med fråtsingen så blir det mindre å kaste. Og i et moralsk perspektiv er jeg kanskje mest bekymret for våre sjeler. For de blir nemlig fattige av fråtsing. Et kortvarig gilde etterfulgt av skyld og skam eller for de aller fleste fornektelse. Skjerp deg! Det sier Atle Antonsen gjennom skjermen og 95% av oss kjenner et stikk i magen. Selv om han er morsom.

Jeg er også helt enig i at vi må slutte å produsere storfekjøtt slik det gjøres i dag, med soya som fraktes rundt halve kloden for å bli stusselig næring for dyra som er ment å spise gress fra naturens hånd. Det ødelegger næringsgrunnlaget for befolkningen der den dyrkes og det er også moralsk forkastelig. Storstilt monodrift med bruk av giftige sprøytemidler ødelegger også helsa til folket der maten dyrkes. Dette har vi også sett groteske eksempler på i siste tids debatt, med oppslag om gift-landbrukets tragedier rundt om i verden.

 

Nok promp og rap

Men vær så snill å ikke snakk mer om fising og raping i klimadebatten. Det blir alt for dumt og alt for enkelt i en tid hvor vi også vet mer om hva som må til for å redde jorda og reversere klimaproblemene. Dette har jeg skrevet om og snakket om i utallige blogginnlegg, intervju, artikler jeg har skrevet for ulike magasiner og nettaviser, i foredrag og jeg har viet mye plass til dette tema i min siste bok Den moderne jeger. Egentlig handler hele boken om hvordan vi alle kan leve bærekraftige og balanserte liv, der vi bor. Vi må få litt mer kunnskap inn i feltet når vi nå skal fortsette debatten om hva vi kan gjøre i vår hverdag for å slippe å bli sidestilt med Trump. Selvfølgelig er jeg enig i at vi skal spise mindre dyr som bidrar til å forverre klimaet. Det er vi vel alle? Men det handler ikke om så mye om dyra men om menneskene og hvordan vi velger å drive husdyrhold.

Så jeg spiller inn en ny ball her i klimadebatten. Måtte noen der ute snart ta den i mot og la den bli en viktig del av klimadebatten i fremtiden. Denne kan nemlig rette opp hele skuta og gi livsgrunnlaget tilbake til moder jord. Jeg kaster den inn med tykke fonter:

Kua er ikke problemet, men løsningen på problemet. Ved hjelp av kua kan vi binde karbon til jorda på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om per i dag. Hun kan fise og rape alt hun vil, så lenge vi driver husdyrholdet på en måte som etterligner naturen, ved hjelp av målrettet beiting (også kalt systematisk beiting eller holistic management). Og det er fullt mulig på alle kontinent. Du kan også bruke flokker med sau, geit, bøffel og andre gressbeitende arter til å hjelpe til med dette.

 Vi må redusere karbon i atmosfæren. Vi har utarmet jorda og må øke jordfruktbarheten og vi må få økte avlinger uten kunstgjødsel. Da vil maten automatisk bli mer næringsrik enten vi snakker om en gulrot eller en ku. Vi må også få bedre vannhusholdning og i sum vil dette føre til mindre tørke og flom (erosjon). Det handler om å spille på lag med naturen og la teknologien være en krykke og ikke en forutsetning for matproduksjon. 4% av matjorda er blitt borte de siste 40 år takket være moderne landbruk. Målretta beiting er utrolig effektiv for å bygge opp igjen matjorda. Vi har flere bønder både i Norge og i Sverige som kan fortelle med stor kunnskap om hvordan de har forlenget vekstsesongen ved hjelp av denne metoden. Her snakker vi om bærekraftige bidrag til miljøproblemet.

Kan vi begynne å snakke om dette? At det enkleste, billigste og meste effektive er å stimulere til naturlige kretsløp? Kan vi snakke om at landbruket er et problem først og fremst fordi vi ikke ser på det som en naturlig del av naturen, men som noe teknologisk som skal gi oss enorm avkastning og rask profitt? Kan vi slutte å kneble våre egne bønder så de slipper å være låst til tullete regler som ikke gagner verken dyra, naturen der de bor eller bondens lommebok? Kan vi bare legge en liten men akk så viktig sak til på fatet i denne ørkesløse debatten om fis, promp og miljø?

En bønn til journalistene

Jeg er en gammel journalist selv. Det var fristende å skrive med store bokstaver for å skape overskrifter. Jeg vet. Jeg har selv blitt utsatt for urimeligheter i det offentlige rom på grunn av journalisters hang til å lage overskrifter som selger. Jeg skjønner greia og tar det derfor ikke personlig. Men siden vi er inne på moral… Kan dere ikke heller skrive om bønder som driver med gressfôring av husdyra sine? Som driver jorda og spiller på lag med naturen, der de bor. Som tenker helhetlig og som inspirerer oss til å spise hele dyret, bruke innmaten, koke kraft på beina. Og alt dette foregår uten import av noe som helst, samtidig som kua pleier vårt gjengrodde kulturlandskap og forvandler mat vi ikke kan spise til mat vi kan spise. I tillegg beriker de jordsmonnet og binder karbon til jorda.

Det som jeg tror vil skje da er at leserne lærer noe nytt, vi får økt vårt bevissthetsnivå og forstår at vi kan leite etter mer kvalitet i butikkhylla. Da blir det så mye lettere for oss å ta moralske riktige valg. Dere kan hjelpe forbrukerne til å endre vaner ved å opplyse dem om dette. Det eneste som skjer om dere fortsetter med tiss-bæsj-promp-fis-retorikken er at vi ender opp med å spise all soyaen som dyra har hatt i kraftfôret.  Det ligger ikke mye folkehelse og bærekraft i en slik utvikling. Vi er mye bedre tjent med å spise kortreist og bærekraftig kjøtt, fisk, belgfrukter, grønnsaker og frukt som lever fint i vårt lille land.

 

Vær så snill å del dette innlegget, vi må få mer forståelse for at debatten er mer sammensatt enn det vi bevitner i dag. Lille meg klarer ikke å snu skuta alene. Hjelp!

 

Til det beste for dyra, vår helse og moder jord!

 

 

For deg som vil lese mer om det jeg snakker om:

 

Utgangspunktet for min reaksjon:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/3LOQA/Det-gar-til-helvete_-og-det-er-din-feil–Joacim-Lund

 

Giftlandbrukets tragedier:

http://www.nationen.no/helgemat/gift-landbrukets-tragedier/

 

Mine tidligere blogginnlegg om kjøtt og bærekraft:

http://frajordtilbord.no/2014/06/det-er-kun-vare-husdyr-kan-redde-jorden/

 

http://frajordtilbord.no/2017/08/kjott-kan-vaere-bade-sunt-og-baerekraftig/

 

Min siste bok Den moderne jeger kan kjøpes i mitt forlags nettbutikk:

https://www.cappelendamm.no/_den-moderne-jeger-gry-hammer-9788202521509

 

 

 

Jeg er nominert til Matprisen 2017: ÅRETS BLOGGER!

aaretsblogger

Jeg ble så utrolig glad da jeg fikk beskjed om denne nominasjonen til MATPRISEN 2017: ÅRETS BLOGGER! Jeg fikk ekstra motivasjon til å dele enda mer på bloggen min fremover. Visste du at jeg snart har 800 innlegg her på Fra jord til bord og at mange bruker bloggen min som en informasjonsblogg og “oppskriftsbok”? Gjør gjerne det samme du også. Søkefeltet ligger til høyre i margen og jeg anbefaler deg å brude det flittig for å la deg inspirere til en sunn og bærekraftig hverdag. Du finner mye nyttig som i alle fall jeg synes er både viktig og spennende.

Jeg synes Matprisen er et strålende tiltak og er både stolt og rørt over å se hva de legger til grunn for å nominere meg. Du kan også lese dette:

Juryens begrunnelse for nominasjonen

Gry Hammer er en dame med integritet, pasjon og mye kunnskap. Hun driver bloggen frajordtilbord.no, med et sunt og bærekraftig kosthold i sentrum. Innholdet på siden er gjennomarbeidet, viktig og juryen opplever det som troverdig. Gry har måttet forsvare sine meninger, noe hun gjør på en god måte og ydmyk måte, og bruker samtidig anledningen til å enda tydeligere formidle hva hun står for. Som hun selv sier: Det er en helhet i bærekraft som består av sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Og i kjernen av dette finner vi maten, måltidet og råvarene. 
Gry inspirerer til både slow food og slow living og juryen mener at hennes blogg er en viktig stemme i dagens samfunn.   

Juryen

Matprisens jury er en bredt sammensatt gruppe med ulike kompetanser og tyngder innen matpaletten i Norge.

 

I 2017 består juryen av:

Andreas Viestad, forfatter, journalist og matskribent og grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn

Cathrine Røsseland, miljøsjef i Øyafestivalen
Elise Matilde Lund, forsknings- og landbruksformidler på Vitenparken på Ås Stiftelsen Kore

Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård

Esben Holmboe Bang, kjøkkensjef og eier av Maaemo

Henrik J. Henriksen, matskribent og eier av Taco República

Idun Leinaas, leder i DebioInfo

Liv Solemdal, rådgiver hos NORSØK, og mat- og miljøveileder i Matvalget

 

De andre nominerte finner du på matprisen.no

 

Matprisen ble etablert i 2014, og går av stabelen for fjerde gang den 13. november i år. Matprisen hedrer de som er med på å øke forbruket og produksjonen av økologisk og bærekraftig mat. Og ikke minst de som serverer smakfulle bærekraftige måltider. Matprisens priser kan gå til bonden så vel som til kokken, til store som små, private eller offentlige aktører, bedrifter og personer.

Billetter

Prisutdelingen finner sted på Vippa i Oslo 13. november 18.30. Årets konferansier er Mathias Steinbru. Som en del av programmet vil den engasjerte kokken Paul Svensson snakke om hans lidenskap for å forvandle svinn til prima råvare. 

 

Du kan kjøpe billetter til prisutdelingen her: matprisen.no/billetter/.

 

Matprisen arrangeres av ØQ – økologisk mat i storhusholdninger og DebioInfo.

 

 

 

Nytt 5-ukers online-kurs i fermentering av drikke starter snart!

 

22561230_10154780421396010_1602203020_o

Høsten er her nå. Lufta er klarere og kaldere. Vinduer og dører lukkes. Votter og lue er på plass og jeg henta nettopp min lange boblejakke i kjelleren. Mangen hoster og snufser i disse dager. Så mye lettere å bli forkjøla når vi lever tettere på hverandre, hermetisert av trippelisolerte hus. Men visste du at jo flere bakteriestammer du har etablert i tarmen, jo sterkere immunforsvar har du?

Å styrke tarmhelsen med nærende fermenterte drikker er en smart ting. Jeg har uten tvil blitt mer robust med åra, spesielt etter å ha invitert fermentert mat og drikke inn i hverdagen min. Ved inntak av levende næring som inneholder organiske syrer, vitaminer og mineraler, så vil fordøyelsen av maten bli mer effektiv og næringsopptaket øke.

 

Å ha en balansert mikrobiota er en forutsetning for en god helse.

Tenk at kombucha, kefir, ingefærøl og flere leskende herligheter kan hjelpe deg og dine til en immunstyrkende og friskere høst! Vi bruker en variasjon av drikke. Disse jeg listet opp ovenfor, men også vannkefir, tjukkmjølk, kvass og fermentert grønnsaksjuice er ofte i sving på mitt kjøkken. Det er både morsomt, spennende og lett å lage fermenterte drikker. De smaker forfriskende, syrlig og godt. Du finner flere oppskrifter på fermentert mat og drikke her på bloggen min også. Du kan for eksempel blande i herlige frukter i vannkefiren og annengangsfermentere, noe spesielt barna setter pris på. Hva er vel bedre enn friske barn i mørketiden? Og et sterkere immunforsvar som byr på overskudd til deg?

 

Til deg: Spesialrabatt frem til og med søndag 22oktober

Jeg vil gi deg et early bird-tilbud på mitt online-kurs i fermentering av drikke som vil gå over 5 uker i høst, med oppstart 1. november. Vanlig pris er kr 2929-, men som TAKK for at DU følger bloggen min, så skal du få over tusen kroner i rabatt. Du betaler spesialprisen på kun kr 1919,-

Håper du slår til innen søndag, så kan du og familien din nyte godt av nye friske smaker og en immunstyrkende høst og vinter! Les mer om kurset her.

22643164_10154780419531010_723274219_o

VentDu får mer!

Jeg sender startkultur til forfriskende INGEFÆRØL i posten til DEG i forkant av kurset. Så er du klar til å lage nydelig, leskende og sunt ingefærøl allerede første uken. Jeg vil vise deg steg for steg hvordan du lager denne fermenterte godsaken LIVE fra mitt kjøkken, gjennom vår lukkede Facebook-gruppe.

 

En av mine kursdeltakere forteller

Kanskje er du nysgjerrig på hvordan det er å være med på mitt kurs? Jeg vil gjerne dele hva en av mine kursdeltakere forteller om sine opplevelser etter å ha fulgt meg gjennom både online-kurset mitt i surdeig som gikk gjennom hele mai og fermentering av grønnsaker som gikk gjennom hele september. Silje heter hun og blir også med meg i kommende kurs. Her kan du se hva hun sier:

 

Først og fremst tusen takk Gry for all inspirasjon og lærdom entusiasme og glede for mat, drikke og helse. Jeg startet å følge deg rett etter jul, etter å ha hørt deg Ingefær podcast. Jeg ble nysgjerrig etter å høre din historie om mye sykdom og antibiotika kurer   for jeg kunne nemlig relatere til dette til min egen historie.

 

Det har vært og er en reise, mye prøving og feiling. Men det har absolutt vært verdt å interessere meg for fermentert mat og drikke. Jeg er kokk og har et brennende engasjement til mat, elsker å lage, glede og inspirere andre og etter å ha vært med 2 av dine nettbaserte kurs, er denne gleden ikke blitt mindre. Det å kunne inspirere andre å dem interessert, og kunne sette dem i gang med fermentering er virkelig en stor glede og bonus.

 

Å kunne muligheten til å være med slike kurs, hjemme i stuen/kjøkkenet, for min del i Danmark og til tider offshore, er virkelig et privilegium. Jeg lærer like mye, om ikke mer der fra hvor jeg er og når det passer meg. Vi lever alle i en travel hverdag med utfordringer i forhold til tid og sted da er et nettkurs som dette den perfekte måten å lære .

 

Livet skjer, og selv om jeg ikke alltid har kunnet følge oppgavene vi har fått underveis i kurset, kan jeg gjøre det i mitt tempo når jeg har tid. Kursportalen og Facebookgruppen er der og vi får alltid hjelp hvis vi trenger det. Det at du, Gry, følger oss opp med spørsmål og svar underveis og live sendinger, gir det siste ekstra ingen dumme spørsmål, bare masse ny læring og kunnskap.

 

Det aller beste med dine kurs er at de er levende de utvikles undervegs og det at vi får et fellesskap, nye bekjentskaper og venner med samme interesser er en stor gave. Det er opp til en selv hvor masse en får ut av kurset, det gjelder å tørre å dele, stille spørsmål og være åpen i gruppen dette kan være litt skummelt i starten, men man får virkelig masse i retur min største oppfordring til nye deltakere er å utenfor komfortsonen, lag, del og still spørsmål i gruppen jeg lover at det er mange som lurer det samme som deg tenk alt du kommer til å lære og kanskje du kan lære noe til de andre!?

 

Gleder meg til flere kurs og vil aldri være i tvil om jeg skal melde meg kurs hos deg Gry, du er virkelig en inspirasjon og et fantastisk menneske som jeg er heldig å ha møtt 😊

Silje BornøEikesdal

 

Jeg gleder meg

Det er så inspirerende å holde online-kurs og følge dere kursdeltakerne gjennom mange uker, hvor jeg ser utviklingen fra å være usikre til å produsere og dele bilder av den ene godsaken etter den andre som er til glede, læring og inspirasjon for oss alle. Jeg gleder meg stort til å komme i gang 1. november og gleder meg til å se og høre fra deg og de andre kursdeltakere gjennom 5 boblende uker. Den siste uken vil vi bruke til å samle energien om å få oversikt over alt vi har laget og lage ett par potente eliksirer av disse som vil styrke fordøyelse og fettforbrenning ytterligere i møte med julebordsesongen med mye feit og tungt fordøyelig mat.

 

For mer informasjon om kurset og tilbudet som varer frem til og med søndag, finner du HER!

 

Boblende hilsen fra Gry

 

  • Det beste for deg og moder jord

 

22664454_10154780419741010_1888936389_o

Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

_DSC3913_farge

 

 

Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn fremtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?

Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om å ikke ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.

Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.

Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskapet vårt som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I dette lyset er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt. Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte, og annen nærende innmat blir det mer mat fra hvert dyr og vi slipper å slakte så mange. I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Å spise husdyr som er beitefôra er ikke helseskadelig. Det er en god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3. Så jeg holder en knapp på fårikål, fremfor oppdrettslaks, når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.

Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.

På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.

Miljømessig mener jeg vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs! Og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske, og bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.

Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen bestandig, ved å ta kloke valg når vi handler.

Gode måter å leve bærekraftig på i vårt lille land, hentet fra min nyeste bok Den moderne jeger:

  1. Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
  2. Spis økologisk og villfanget mat
  3. Velg kortreist mat
  4. Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser.
  5. Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer.
  6. Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke.
  7. Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg.
  8. Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg.
  9. Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter.

 

Du får mange flere konkrete råd til å være en bevisst forbruker i min nyeste bok Den moderne jeger, i tillegg til over 100 oppskrifter på sunn og magevennlig mat.

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1