• 1

Author Archives: Gry Hammer

Hjelp! Det er mugg på mine fermenterte grønnsaker? Hva gjør jeg?

NyGrystor-36

Det er ikke til å stikke under en stol; har du startet fermenteringseventyret så vil du på ett eller annet tidspunkt oppleve at det ikke går helt etter planen. Noen ganger kan du gjøre alt 100% etter boken og likevel oppleve at det dannes mugg. Eller du opplever at det ikke smaker like godt som gangen forrige før, eller andre variasjoner.

Husk at dette er levende mat, som påvirkes av alt fra kvalitet på råvarer, månefaser, utstyr, temperaturer, oksygentilførsel, type salt, bakterier og muggsporer som eksisterer på hvert enkelt kjøkken, samt andre kulturer fra andre fermenterte godsaker som kan være nær og forstyrre/smitte. Du finner mye om dette i boken min Fermentering, som du kan kjøpe i MIN NETTBUTIKK.

 

Jeg har fått mange spørsmål fra mine lesere av bloggen og bøkene mine hvor bilder, frustrasjon og usikkerhet rundt det som er i gjære deles. Og dere ønsker fyndige svar som løser problemet. Derfor har jeg laget en liten liste over de vanligste problem, forklaringer og løsninger på disse. Jeg håper denne er deg til glede og nytte.

 

Anaerob prosess

Først av alt vil jeg presisere at det er viktig å skape et mest mulig lufttett miljø for det du ønsker å fermentere. Melkesyregjæring er en anaerob prosess, det vil si at den oppstår og skal vedvare i et lufttett miljø. Det er derfor viktig at du skaper et mest mulig lufttett miljø for det du ønsker å lage, enten det er surkål, kimchi eller kvass du skal lage. Det finnes fermenteringskrukker, air-lock-system og mye bra utstyr som legger grunnlaget for en god fermenteringsprosess. Altså vil disse legge forholdene til rette for at det igangsettes en god gjæringsprosess som gir deg et vellykket resultat.

 

Enkelt og smart

Samtidig er jeg tilhenger av å fermentere på mest mulig primitivt vis. Det vil si at jeg gjerne viser hvordan du kan fermentere dine grønnsaker uten spesielt utstyr som air-lock-systemer og fermenteringskrukker.  Samtidig vil prosessen bli en smule mer lunefull, og muligheten for at det oppstår mugg er større ved bruk av de mest enkle metoder, enn om du bruker utstyr for å besørge minst mulig oksygen nær det du ønsker å fermentere. I boken min Fermentering finner du en bildeoversikt over utstyr som er nyttig å ha når du fermenterer. Du vil også finne bilder og fremgangsmåter for den enkleste måten å fermentere på.

9788202490560

Jeg lar meg inspirere stort av våre forfedres kreative tilpasning. De har bodd på alle kontinent og hatt utrolig varierende næringstilgang. Uansett hvor vi har bodd, har vi funnet en velfungerende og smart måte å fermentere/konservere alt fra nøtter, frø, frukt, grønnsaker, urter, kjøtt og fisk. De har klart dette ved hjelp av primitive metoder som graving, røyking, salting, tørking, sylting, fermentering og gjerne en kombinasjon av to eller flere av disse metodene. Og det er disse metodene jeg synes det er mest spennende å jobbe med og formidle, jeg liker det meste i livet aller best, når det er ribbet ned til essensen. Ikke noe dilldall og tjafs, men helt sånn nedpå. Da er maten best, da er livet ærligst og best.

Men så er det jo av og til morsomt å se at litt fancy utstyr kan være med på å gjøre fermenteringsprosessen enda mer stabil. Fermentering er jo også på mange måter ren vitenskap og det er fullt mulig å nerde seg langt inn i materien med egne og spennende eksperiment på kjøkkenbenken. Andre ønsker å lage noe enkelt, noe som går fort og som gjør godt for tarmen. Her anbefaler jeg surkål, fordi det er enklet å lage, som oftest blir det godt resultat uansett hvor primitivt eller avansert du velger å gå frem når du skal fermentere. Vi kan tilnærme oss tema på mage måter og med mange innfallsvinkler. Derfor blir jeg aldri lei, jeg lærer stadig noe nytt, både fra lesere og andre gode fermenterigsvenner og dyktige læremestere. Skjønne Rita som har vandret vestover til oss fra Finland og til litt utenfor Oslo og vidunderlige Cecilia Marie som har forvillet seg fra Australia til Bergen på grunn av en franskmann (ja, det er helt sant) er varme venner av meg som jeg kan sparre på, som inspirerer meg- og er begge eksempler på kreative kunnskapsbanker som vi kan inspireres av og være glade over å ha som en del av et raust fermenteringsmiljø i vårt lille land.

 

Er det mugg?

Først anbefaler jeg deg å finne ut om det er mugg eller kahmgjær. Kahmgjær ligner på en hvit film som dekker overflaten, med gjærsporer som brer seg utover i et fascinerende mønster. Det er faktisk ganske pent å se på og helt ufarlig. Det er bare å skrape/løfte belegget forsiktig bort. Mugg derimot opptrer ofte i små ”hårete” dotter og er noe helt annet. Ser du at det åpenbart er mugg, så er sannsynligheten rimelig stor for at muggsporene over tid vil bre seg dypere inn og ned i grønnsakene, eller det du måtte fermentere på, uansett hvor mye du forsøker å ta bort muggdannelsen.

 

Når det er mugg!

Opplever du mugg så kan det faktisk også gå bra. Det er kanskje verd et forsøk å redde festen, spesielt om grønnsakene ligger godt gjemt under saltlaken.  De skal i prinsippet være trygge i sitt lufttette miljø under saltlaken. Ta bort det som ligner på mugg, trykk grønnsakene godt ned i laken, så overflødige luftbobler kommer ut og sett kaldt (bod eller kjøleskap). Skrap av lokket, smak- og er smaken grei så kan du spise. Men har du nedsatt immunforsvar eller er syk, så unngå mat med mugg. Er det ubehagelig smak, ”sleipt” eller om du er i tvil så er mitt beste råd at du kaster og prøver igjen. To aspekter igjen som jeg ønsker å nevne; våre forfedre ville nok vri seg fryktelig i graven om de så alt vi kaster i dag, på en annen side… er det mugg, så vil det på ett eller annet tidspunkt rote seg ned i det du har fermentert og skape videre muggdannelse, på grunn av de effektive og insisterende sporene.

 

Prøv kortere tid

Kortere fermenteringstid kan være lurt å teste for å unngå mugg. La det stå på kjøkkenbenken i 3-4 dager og sett det kaldt for videre sakte fermentering. Spesielt om du velger primitive fermenteringmetoder, som det jeg formidler, så kan det være hensiktsmessig.

 

Skum

Skummer det på grønnsakene du fermenterer? Det er tegn på at det er en fermenteringsprosess i gang, men det kan ofte bety at prosessen går litt for raskt og et tegn på at det ikke går helt i tråd med ønsket utvikling. Ta bort dette skummet med en ren skje så snart det oppstår, så er det større sannsynlighet får at du lykkes med den videre fermenteringen. I denne voldsomme skumdannelsen, kan det nemlig oppstå mugg mye raskere enn om det ikke er noe skum tilstede.

 

Unngå trekk og store variasjoner i temperatur

Å legge forholdene til rette for fermentering er lurt. Sørg for at melkesyregjæring skjer i varme omgivelser uten trekk. Sett ikke surkålen i vinduskarmen eller nede langs gulvet der det er trekk. Sett alt du fermenterer vekk fra kulde, ustabile temperaturer og trekk. Langt inne i et skap, borte fra trekk og kalde vegger, ja det liker de melkesyreproduserende bakteriene veldig godt. Pakk dem gjerne inn. Utvandrede skandinaver lå med surdeigsstarteren sin mellom seg, under dyna, da de nybråtta seg inn i fremmede land, borte over dammen. De må ha det lunt, stabilt, gjerne passe, det vil si perfekt varmt.

 

Direkte sollys

La ikke det du skal fermentere stå i direkte sollys. Mange næringsstoffer er lysømfintlige. Et eksempel er vitamin B som ofte dannes under fermenteringen og som vil ødelegges ved eksponering av direkte sollys.

 

Hvor mye salt bruker du?

Salt hindrer muggdannelse, ved at den hjelper med på trekke væsken ut av det du skal fermentere og således skape oksygenfrie omgivelser. I tillegg har salt antibakterielle egenskaper noe som forhindrer patogene bakterier å få råderett, før de melkesyreproduserende baktriene svinger om seg og setter i gang den ønskede fermenteringsprosessen. Men så er det grenser for hvor mye salt man kan orke å spise og kanskje også en grense for hvor mye som er sunt, selv om det er uraffinert salt. Prøv å balansere mengdene, ikke for mye og ikke for lite. Velger du å bruke startkultur for å minimere saltmengdene er det viktig å velge en startkultur av god kvalitet.

 

Startkulturer

Noen sverger til startkulturer, å bruke myse, saften fra surkål eller vitabiosa eller andre fermenterte tilskudd på markedet. Noen sverger til å ikke tukle med naturen og la fermenteringen utvikle seg organisk. Jeg er etter årenes løp tilbøyelig til å holde en knapp på den siste, men det kommer alltid an på hva det er man skal fermentere. Det er jo klart at man må ha yoghurtkultur for å lage yoghurt og kefirkultur for å lage ekte kefir. Jo mer jeg lærer og forstår, jo mindre bastant blir jeg. Men det eneste vi kan være helt 100% sikre på er at melkesyregjæring skjer aller best i lufttette omgivelser. Klarer vi å legge forholdene til rette for dette, så har vi sørget for den viktigste faktoren, dernest holder jeg en stor og solid knapp på rene og ferske råvarer. Husk at vi tradisjonelt har fermentert en råvare som er på sitt aller beste, for å konservere det helt til neste sesong, enten det nå er snakk om kjøtt, fisk, melk, grønnsaker eller frukt. For alle disse kan nemlig fermenteres, ofte ved å legge alle forhold til rette for at fermenteringen oppstår og ofte helt uten startkultur.

Som du forstår så er det ikke noen enkle svar. Akkurat som vi kan lese en klargjørende og inspirerende artikkel om samlivets irrganger og tenke at JAAA, det var lurt, bare jeg gjør sånn, så blir det så bra neste gang. Ja, sånn er det med fermenteringen også. Du kan gjøre alt etter boken, likevel kan det gå galt eller også ti ganger bedre enn du hadde forventet. Det blir sjeldent akkurat slik du har tenkt her i livet, sånn er det med fermenteringen også. Men du kan ofte bli positivt overrasket. Sånn er det med meg og fermenteringen i alle fall, det skjer alltid noe nytt, jeg skjønner meg på en nyanse jeg ikke ante var der før, finner en ny smak. Det er rett og slett spennende, varierende, mangfoldig og ofte fantastisk godt.

Lykke til med fermenteringen, måtte den gi deg like stor glede og nytte i livet som den har gjort for meg og mine.

Hva er sunn, variert og bærekraftig mat?

 

GRY_medium-46

 

Jeg har opplevd at det å spise et variert kosthold basert på tradisjonelle tilberedningsmetoder har gjort oss bedre enn noe annen diett. Ekte tradisjonsmat handler om å spise hel, næringstett og ren mat som er tilberedt på en måte som gjør at kroppen mest mulig effektivt kan bruke næringen som drivstoff.

Hva består denne maten av? Jo helheten! Helheten av bærekraft ved at vi spiser hele dyret, mer i sesong og mer tilpasset der man bor. Det betyr at vi spiser dyr som kan leve i vår natur og bruke det de finner som næring, så som lam, rein, urfe, geit, raser som har vandret på her i nord i uminnelige tider. Eller villfanget fisk, om ikke de også er ødelagt av en uetisk oppdrettsnæringen som subsidieres og ødelegger våre naturlige økosystem i våre en gang så fruktbare fjorder. Hva som er bærekraftig i Norge, behøver ikke være det mest bærekraftige i Nederland.

 

Her er en oversikt over typisk tradisjonsmat som vi spiser:

 

Lever og annen innmat fra beitefôra glade dyr. Leverpostei, levergryter, men også lever i kapsler.

 

Fiskelever fra villfanget fisk, kaldpresset.

 

Fullverdige proteinkilder fra glade og beitefôra dyr, samt villfanget fisk.

 

Alle måltid inneholder en god kilde til fett, som oftest naturlig animalsk fett fra kjøtt og kraft, extra virgin kokosolje eller smør eller klarnet smør fra beitefôra kyr.

 

Jeg er glad i grønnsaker og spiser mer av disse når de bugner i åkrene i sesong. Året rundt er jeg spesielt glad i urter og krydder. De fleste middager inneholder kraft, løk, hvitløk og andre varmende og fordøyelsesstimulerende krydder i tillegg til fullverdige proteiner og godt fett.

 

 Melkesyregjæret mat og drikke har vært viktige følgesvenner. Mine favoritter som jeg har spist mest av har vært melkekefir, kombucha, vannkefir og kimchi. Men også yoghurt, surdeigsbakst og upasteuriserte langtidslagrede oster, samt melkesyregjæret spekemat er viktige innslag av levende og enzymrik mat full av god næring.

 

Det er ikke mer komplisert enn å spise godt, riktig og i passelige porsjoner. I alle fall har det ikke vært mer komplisert for min del.

 

Mitt beste tips er at du forsøker å fange inn helheten i tradisjonsmaten, slik at du får et variert kosthold der du får alle de essensielle næringstoffene du behøver for å fungere som du skal.

 

Denne helheten har jeg formidlet i boken min Den moderne jeger som du kan lese mer om HER.

 

Den-moderne-jeger_omslag

Hva er en moderne jeger?

16427765_1163710430394598_6761533672806650930_n

Den moderne jeger!

Dette var en viktig bok for meg å lage. Da Cappelen Damm kontaktet meg i 2015 og lurte på om jeg ville skrive en bok om Fermentering så sa jeg at det var på den betingelsen at jeg skulle få skrive Den moderne jeger året etter og det syntes redaktøren min var helt strålende.

Det jeg oftest hører fra mine lesere er nemlig følgende setning: Jeg skulle så gjerne levd sånn som du gjør men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Ut fra dette behovet fra dere skrev jeg Den moderne jeger. Den komplette bok for å forstå hva bærekraftig mat  betyr her i Norge, og den komplette guide for å lære hvordan man leter og jakter på den sunneste, reineste og mest bærekraftige maten. Jeg forteller hvordan du lager deg et nettverk av andre entusiaster og hvordan spise litt mer i sesong. Hva kan du spise av alt du finner gratis i naturen, hvordan du kan være en mini-bonde også på en liten hybel- og hvordan leve som en moderne jeger- også på et lite budsjett. Boken gir i tillegg over 100 oppskrifter som i sum gir deg og dine et sunt og variert kosthold i hovedsak basert på norske råvarer.

Boken har fått gode omtaler og brukes også som pensum for ernæringsstudiet på Tunsberg medisinske skole.

Jeg virkelig brenner for dette og trenger din hjelp til å nå ut med et viktig budskap. Vi må ta vare på moder jord sammen, vi må ta mer bevisste valg, vi må ville bruke mer penger på skikkelig mat og litt mindre på ferier, hytter og biler. Planeten vår trenger flere bevisste forbrukere- moderne jegere.  Jeg håper du deler dette innlegget og inviterer flere til å bli med i konkurransen.

Ønsker du å gi den bort i julegave i år, så kan du kjøpe signert utgave av Den moderne jeger som også er på tilbud HER!

Til det beste for deg og moder jord!

 

Hurra jeg vant Matprisen Årets blogger!

GRY_medium-61

Det er stor stas for meg å bli kåret til Årets blogger og det er utrolig godt å få denne anerkjennelsen etter mange års jobbing for å fremme sunn og bærekraftig mat og livsstil.

Jeg sier tusen takk til juryen til Matprisen som ser hva jeg prøver på og anerkjenner det. Jeg er dypt takknemlig for denne prisen og den motiverer meg faktisk litt ekstra til å fortsette med akkurat det jeg gjør. Juryen bestod av:

Andreas Viestad, forfatter, journalist og matskribent og grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn

Cathrine Røsseland, miljøsjef i Øyafestivalen

Elise Matilde Lund, forsknings- og landbruksformidler på Vitenparken på Ås Stiftelsen Kore

Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård

Esben Holmboe Bang, kjøkkensjef og eier av Maaemo

Henrik J. Henriksen, matskribent og eier av Taco República

Idun Leinaas, leder i DebioInfo

Liv Solemdal, rådgiver hos NORSØK, og mat- og miljøveileder i Matvalget

Her er juryens begrunnelse:

“Årets blogger forfekter at slow food, kombinert med slow living, gir kjappe hoder og sunne hjerter. Hun er prinsippfast, men imøtekommende, og når frem til de tusen hjem.
 Gry Hammer er et utmerket eksempel på at det går an å nå ut med sine verdier på verdensveven uten å være et troll eller banal, men snarere ydmyk og kunnskapsrik.

At god mat trenger god tid er et premiss både på åkeren og ved kjøkkenbenken, og kan aldri formidles ofte nok. Gry Hammers blogg fra Jord til bord er et solid talerør for disse verdiene, og når frem til de tusen hjem med sin integritet, pasjon og kunnskap. I dagens strøm av informasjon, skiller bloggen seg som gjennomarbeidet og troverdig. Gry forsvarer stadig sine meninger på en ydmyk måte, men viker ikke fra sine prinsipper. Som hun selv sier: «Det er en helhet i bærekraft som består av sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Og i kjernen av dette finner vi maten, måltidet og råvarene.» Gry inspirerer til både «slow food» og «slow living», og juryen mener at hennes blogg er en viktig stemme i dagens samfunn”.

Det hele startet i mai 2011. Jeg gikk beskjed av min kusine Audrey om at nå burde jeg rett og slett begynne å blogge. Hun mente mine perspektiver på mat og helse var viktig for flere enn henne, da hun kanskje var den eneste i klanen som interesserte seg for det samme som meg. Jeg blogge? Hallo? Men det er noe av det smarteste jeg har gjort, så tusen takk kjære syskjenbanj (det er kusine på vår dialekt).

Det som da skjedde var at jeg snart fikk et nettverk av andre sjeler som også var lidenskapelig opptatt av det samme som meg. Målet var, da som nå, jakten på den sunneste og mest bærekraftige maten til det beste for meg og moder jord. Å være en moderne jeger. Det vil si å være en bevisst forbruker på jakt etter bærekraftig mat. Etterhvert flyttet fokuset seg mer og mer over på mine lesere fordi jeg fikk så mange tilbakemeldinger på at denne maten gjorde mine lesere godt også og barna til mine lesere og mennene til mine lesere kom seg opp av sofaen. Ja, jeg har ennå flest damer som leser det jeg skriver og jeg har brukt mange gode timer disse åra på å trygge og styrke dem i det å ha en helhetlig og bærekraftig livsstil. Vi må slutte å la oss fange av tiden. Roe ned. Slutte med dette stresset som bare gjør oss syke. Stress har gjort meg syk og jeg blir fremdeles syk av stress, når jeg lar meg fange i tidsklemma. Jeg mener vi må ta tiden tilbake, ta oss tid til å lage maten fra bunnen, spise saktere, grave litt i moder jord, få mold mellom fingrene, gjenopprette bakkekontakten. Vi trenger å være nærmere jorda. Naturen. Det skal så lite til for å få det til.

Kostholdet  til min familie er i dag så bra som det kan bli, i en tid hvor vi også må balansere mellom det å ville leve sunt og bærekraftig- og det å fungere i et samfunn som er bygget opp rundt verdier som jeg har vanskelig for å anerkjenner som verdier (les: penger) annet enn at jeg forstår at jeg må forholde meg til det for å kunne leve i dette samfunnet og skaffe meg hus, mat og klær. Ellers er verdier for meg noe helt annet. Viktige verdier for meg er: raushet, kjærlighet, respekt, ansvar. Men når vi må anerkjenne penger som en verdi, så er det som en bevisst forbruker at du kan gjøre størst forskjell. Det er der ditt potensial ligger til å kunne påvirke samfunnet til å bli mer i tråd med dine verdier. Hver gang du tar et valg.

Det kan være vanskelig å være en bevisst forbruker og ønske å ha en naturlig livsstil. Du kan oppleve motstand både hos nærmeste familie, i barnehagen og i din lokale butikk. Det er krevende å være påskrudd, å være en bevisst forbruker, å spørre etter nye varer i butikken, å hele tiden skulle være den som tar initiativ, å klare å si høflig nei når bestemor stapper en is i hånden til din ettåring og sier at barnet ditt må da få lov til å kose seg litt. Det er jo tross alt bare 17. mai en gang i året. Men det er jo også bare en gang i året at det er halloween, jul, påske, sommerferie eller bursdagen til Per og Pål og Lisa og Kari i klassen.  På skolen lærer barna å lage mat med margarin, TORO og buljongterninger fordi de ikke har budsjett til skikkelig mat. Lærerne baker brownies til elevene når de har gjort det bra på nasjonale prøver. Når det gjelder familie så har jeg vært heldig, for både min mor og svigermor har alltid vært lojale og støttet oss i at vi vil gi barna våre sunn og nærende mat. Men summen av alt er likevel belastende for våre barn, de tåler det ikke. Sønnen min har grått seg i søvn på grunn av magesmerter etter bursdagsselskap, men han må jo få være sosial?! Min ene datter får feber og må være hjemme fra skolen når det har for mange bursdager og avslutninger, fordi hun tåler maten som stadig serveres dårlig. Jeg serverer også pølser, kaker og saft i bursdagsselskaper. Er ikke det hakk bedre, synes det er vanskelig. Det var så mye lettere da de var mindre og jeg kunne bestemme hver smule de puttet i seg. Det er mange av oss som strever med samfunnets uskrevne sannheter om hva som må til for at vi skal kose oss. Det ender opp med at vi koser oss glugg ihjel i vår travle overflod. Som lege Berit Nordstrand sier så treffende; vi er overfôret og underernært. Vi får det WHO kaller livsstilssykdommer. Vi blir syke som et resultat av vår livsstil.

Men det er ikke bare tungt og vanskelig dette. Det kan også være utrolig gøy og ikke minst meningsfullt å være en moderne jeger. Spesielt når du samtidig opplever at du får bedre fordøyelse, mer energi og ser at det gjør barna dine godt. Og ikke minst at det gjør vår alles moder jord godt. Det å spise bærekraftig mat handler for meg om å spise mest mulig naturlig og variert fra akkurat der man bor. I Norge har vi så utrolig mye god mat som jeg så gjerne vil løfte frem. Det er naivt å tro at internasjonal handel vil opphøre og det er heller ikke et mål for meg. Det er klart vi vil ha pepper, gurkemeie og kanel. Men jeg tror Norge blir mye mindre sårbart ovenfor internasjonale konjunkturer dersom vi legger vekt på å være selvberget på kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker og bær. Vi trenger ikke kjøpe salt fra Himalaya når vi heller kan kjøpe håndhøstet havsalt fra vår egen kystlinje. Og hva i himmelens navn trenger vi scampi til når vi har verdens beste kongekrabbe som dampveivalser seg nedover vår kystlinje og ødelegger økosystemet på havbunnen. Få dem opp, dump prisene og la det bli hovedproduktet til Folkets mat.

Vi trenger heller ikke importere store mengder kjøtt fra Pampasen når vi har mer enn nok sau og lam vi kan foredle og spise fra vårt eget land. Finne på litt kule nye produkter, vi kan ikke bare spise fenalår og fårikål, selv om det er godt. Vi kan tenke nytt og gammelt på samme tid- og få alle dyra som står på bås i dag ut i vårt gjengrodde kulturlandskap og pleie dette. Satse på raser som er godt tilpasset vårt klima. Dyra vil få det bedre og helsa vår blir bedre, når vi spiser kjøtt og drikker melk fra dyr som lever på gress og urter- og ikke på tonnevis med bønner fraktet med skip som spyr avfall ut i våre verdens hav. De kommer flere ganger i måneden til vår havn og serverer oss bønnene- helt fra Sør-Amerika. La oss snakke litt om vår egen rein. Eller reinsdyr som de kalles her sørpå. Spis rein som har gitt oss god og nærende mat gjennom tusenvis av år. Det er sunt og bærekraftig. Og en mye bedre kilde til omega-3 enn oppdrettslaks.

Og apropos bønner. Det er strålende mat som trives godt i norsk jord og vi som vi godt kan dyrke mye mer av i vårt eget land. Så får vi lokalmat som både kjøtteteren og vegetarianeren kan nyte godt av. Vi må ta vare på egen befolkning og ikke ta næringsgrunnlaget fra folk i andre land. Det er ikke bærekraft. Og når vi ser hvor utrolig skjev maktfordelingen er så er det søren meg ikke etisk forsvarlig å spise bananer på tilbud, når du vet hvor barn og voksne lider på grunn av giftige plantervernmidler som benyttes på plantasjene. For at vi skal kunne fråtse i billig mat! Vi må forstå at Økologisk og Fairtrade er stempler som vi bør navigere etter som bevisste forbrukere. Men som alle andre steder der penger er involvert, så finnes der snusk og fanteri i denne bransjen også. Jeg føler meg likevel på generelt grunnlag mer trygg på at jeg kjøper mat fra bønder som er opptatt av bærekraft når jeg fyller handlekurven med grønnsaker og frukt der giftige plantevernmidler ikke er brukt og fra bønder som steller for husdyr hvor ord som soya, fiksering og lang dyretransport ikke eksisterer og hvor antibiotika brukes kun i nøden.

Og apropos plantevernmidler. Måten vi produserer korn på i Norge, med monodrift og tvangsmodning. Jeg får vondt i magen og det får dessverre mange flere enn meg av vårt daglige brød. Langtidshevet brød av emmer er min nye store lidenskap. Jeg elsker emmer og lover å skrive masse om dette nydelig urkornet og dele oppskrifter. Det fortjener en hel bok så godt det smaker og så godt som det fungerer på våre mager. Smaker tusen ganger bedre enn hvete gjør det også. Dyrkes med letthet i Norge helt naturlig og helt økologisk, og vi har god tilgang på det. Bøndene klarer å levere mer dersom vi forbrukere vil ha mer. Det ønsker jeg å løfte frem, gjøre deg bevisst på. Slik at du går i butikken og maser, etterspør og kjøper det. Slik at du skaper en endring i markedet ved å være en bevisst forbruker. Da tør også bøndene å satse på å legge om driften og økologiske bønder tør  satse større. Men det er ikke mulig uten at vi er villige til å bruke pengene våre på maten de produserer i stedet for ny bil, ekstra hytte, filler, botox, sydenturer og nye sko. Det er faktisk opp til oss. Forbrukermakt!

Så må vi snakke litt om dyr. Vi må spise hele dyret. Ved å spise innmat får vi i oss næring vi ellers går glipp av når vi kun vil spise indrefilet og til nøds ytrefilet. Og alt smaker bedre med langtidskokt kraft til. Maten blir lettere å fordøye og nervesystemet blir roligere. Spiser vi hele dyret, så trenger vi heller ikke å slakte så mange. Dyra skal ikke fraktes i 7 og 12 og 18 timer i Norge for å havne i kø på et slakteri. Vi MÅ få flere mobile slakterier. Mattilsynet MÅ gjøre det lettere for bonden å kunne slakte på gården og foredle mat. Og selge fersk og god mat uten å bli stemplet som kriminell. Gustaaf Koot, en edel bonde. Hvor lavt skal vi synke? Vi må gjøre oss mer selvberget, verne om våre matskatter, få stoltheten tilbake. Vi har så mye god mat vi kan spise og lage og dele med alle innbyggerne i vårt lille land. Uansett hvor vi kommer fra. Matkultur.

Og mitt aller siste hjertesukk og som jeg kommer til å snakke mye mer om i fremtiden. Vi må slutte å løpe etter klokken. Tid er menneskeskapt. Det eneste vi oppnår er å løpe fra oss selv. Hvor er vi, hvem ønsker vi å være, hva er viktig for å leve gode liv? Vi trenger å skape litt mer rom til å være menneske, til å se hverandre i øynene, til å favne de menneskene som er oss aller nærmest, til å la oss nære av naturen ved å være mer i den. La oss bli litt mindre hodestyrt og litt mer hjertestyrt. Dette er et viktig prosjekt for meg. Hjertet er det største elektromagnetiske feltet i hele kroppen. Ergo er hjertet vår viktigste antenne når vi møter verden. Vi kan med fordel la oss lede av våre hjerter og verden vil automatisk bli et bedre sted. Litt mer yin i en verden som i hovedvekt kontrolleres av yang.

Jeg håper du blir med meg og sprer det glade budskap om slow food og slow living. Til det beste for deg og moder jord!

_DSC9783 nytt cover,

 

 

Jeg er drittlei fis og rap i klimadebatten!

_DSC3913_farge

I Aftenposten 6. november skriver kommentator Joacim Lund en feiende liten sak om klimaproblemene. Det er vår skyld at det står så ille til, men dersom vi kaster mindre mat og spiser mindre kjøtt, så kan vi føle på litt mindre skyld. Det er konklusjonen til Lund. Overskriftene er så populistiske at håret flagrer. Jeg lot meg inspirere til å smelle i vei med en like plump overskrift, men håper imidlertid at resten av det jeg skriver er mer nyansert enn det jeg hadde forventet fra den erfarne kulturjournalistens penn. Det skal være sagt, jeg liker stormende overskrifter og ordelag fulle av patos. Jeg er også full av temperatur, så det er helt greit å fyre av med fingertuppene mot tastaturet av og til.

 

Mye fornuftig

Det skal også være sagt at Lund skriver mye fornuftig også. Jeg er helt enig i at vi har et moralsk ansvar. Til å leve mye mer balansert enn det vi gjør i dag. Vi er for opplyste til at det er legitimt å gå med skylapper på. Alle vet nok til å forstå at det er bokstavelig talt forkastelig å kaste mat. Vi kaster 1 av 5 handleposer og det er flaut. Jeg har høner som spiser våre matrester og gir oss egg tilbake som takk for maten. En fin runddans som jeg er den første til å innrømme at nok er for spesielt interesserte. Og jeg har barn som av og til er drittlei restemat. Jeg blir ekstra fornøyd når de klager, for da kan jeg forklare hvorfor jeg prøve å tyne mest mulig mat ut av maten- og lære dem litt om livets realiteter samtidig.

Fråtsing er hva det er. Det har aldri ført noe godt med seg. Vi må slutte å fråtse og slutter vi med fråtsingen så blir det mindre å kaste. Og i et moralsk perspektiv er jeg kanskje mest bekymret for våre sjeler. For de blir nemlig fattige av fråtsing. Et kortvarig gilde etterfulgt av skyld og skam eller for de aller fleste fornektelse. Skjerp deg! Det sier Atle Antonsen gjennom skjermen og 95% av oss kjenner et stikk i magen. Selv om han er morsom.

Jeg er også helt enig i at vi må slutte å produsere storfekjøtt slik det gjøres i dag, med soya som fraktes rundt halve kloden for å bli stusselig næring for dyra som er ment å spise gress fra naturens hånd. Det ødelegger næringsgrunnlaget for befolkningen der den dyrkes og det er også moralsk forkastelig. Storstilt monodrift med bruk av giftige sprøytemidler ødelegger også helsa til folket der maten dyrkes. Dette har vi også sett groteske eksempler på i siste tids debatt, med oppslag om gift-landbrukets tragedier rundt om i verden.

 

Nok promp og rap

Men vær så snill å ikke snakk mer om fising og raping i klimadebatten. Det blir alt for dumt og alt for enkelt i en tid hvor vi også vet mer om hva som må til for å redde jorda og reversere klimaproblemene. Dette har jeg skrevet om og snakket om i utallige blogginnlegg, intervju, artikler jeg har skrevet for ulike magasiner og nettaviser, i foredrag og jeg har viet mye plass til dette tema i min siste bok Den moderne jeger. Egentlig handler hele boken om hvordan vi alle kan leve bærekraftige og balanserte liv, der vi bor. Vi må få litt mer kunnskap inn i feltet når vi nå skal fortsette debatten om hva vi kan gjøre i vår hverdag for å slippe å bli sidestilt med Trump. Selvfølgelig er jeg enig i at vi skal spise mindre dyr som bidrar til å forverre klimaet. Det er vi vel alle? Men det handler ikke om så mye om dyra men om menneskene og hvordan vi velger å drive husdyrhold.

Så jeg spiller inn en ny ball her i klimadebatten. Måtte noen der ute snart ta den i mot og la den bli en viktig del av klimadebatten i fremtiden. Denne kan nemlig rette opp hele skuta og gi livsgrunnlaget tilbake til moder jord. Jeg kaster den inn med tykke fonter:

Kua er ikke problemet, men løsningen på problemet. Ved hjelp av kua kan vi binde karbon til jorda på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om per i dag. Hun kan fise og rape alt hun vil, så lenge vi driver husdyrholdet på en måte som etterligner naturen, ved hjelp av målrettet beiting (også kalt systematisk beiting eller holistic management). Og det er fullt mulig på alle kontinent. Du kan også bruke flokker med sau, geit, bøffel og andre gressbeitende arter til å hjelpe til med dette.

 Vi må redusere karbon i atmosfæren. Vi har utarmet jorda og må øke jordfruktbarheten og vi må få økte avlinger uten kunstgjødsel. Da vil maten automatisk bli mer næringsrik enten vi snakker om en gulrot eller en ku. Vi må også få bedre vannhusholdning og i sum vil dette føre til mindre tørke og flom (erosjon). Det handler om å spille på lag med naturen og la teknologien være en krykke og ikke en forutsetning for matproduksjon. 4% av matjorda er blitt borte de siste 40 år takket være moderne landbruk. Målretta beiting er utrolig effektiv for å bygge opp igjen matjorda. Vi har flere bønder både i Norge og i Sverige som kan fortelle med stor kunnskap om hvordan de har forlenget vekstsesongen ved hjelp av denne metoden. Her snakker vi om bærekraftige bidrag til miljøproblemet.

Kan vi begynne å snakke om dette? At det enkleste, billigste og meste effektive er å stimulere til naturlige kretsløp? Kan vi snakke om at landbruket er et problem først og fremst fordi vi ikke ser på det som en naturlig del av naturen, men som noe teknologisk som skal gi oss enorm avkastning og rask profitt? Kan vi slutte å kneble våre egne bønder så de slipper å være låst til tullete regler som ikke gagner verken dyra, naturen der de bor eller bondens lommebok? Kan vi bare legge en liten men akk så viktig sak til på fatet i denne ørkesløse debatten om fis, promp og miljø?

En bønn til journalistene

Jeg er en gammel journalist selv. Det var fristende å skrive med store bokstaver for å skape overskrifter. Jeg vet. Jeg har selv blitt utsatt for urimeligheter i det offentlige rom på grunn av journalisters hang til å lage overskrifter som selger. Jeg skjønner greia og tar det derfor ikke personlig. Men siden vi er inne på moral… Kan dere ikke heller skrive om bønder som driver med gressfôring av husdyra sine? Som driver jorda og spiller på lag med naturen, der de bor. Som tenker helhetlig og som inspirerer oss til å spise hele dyret, bruke innmaten, koke kraft på beina. Og alt dette foregår uten import av noe som helst, samtidig som kua pleier vårt gjengrodde kulturlandskap og forvandler mat vi ikke kan spise til mat vi kan spise. I tillegg beriker de jordsmonnet og binder karbon til jorda.

Det som jeg tror vil skje da er at leserne lærer noe nytt, vi får økt vårt bevissthetsnivå og forstår at vi kan leite etter mer kvalitet i butikkhylla. Da blir det så mye lettere for oss å ta moralske riktige valg. Dere kan hjelpe forbrukerne til å endre vaner ved å opplyse dem om dette. Det eneste som skjer om dere fortsetter med tiss-bæsj-promp-fis-retorikken er at vi ender opp med å spise all soyaen som dyra har hatt i kraftfôret.  Det ligger ikke mye folkehelse og bærekraft i en slik utvikling. Vi er mye bedre tjent med å spise kortreist og bærekraftig kjøtt, fisk, belgfrukter, grønnsaker og frukt som lever fint i vårt lille land.

 

Vær så snill å del dette innlegget, vi må få mer forståelse for at debatten er mer sammensatt enn det vi bevitner i dag. Lille meg klarer ikke å snu skuta alene. Hjelp!

 

Til det beste for dyra, vår helse og moder jord!

 

 

For deg som vil lese mer om det jeg snakker om:

 

Utgangspunktet for min reaksjon:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/3LOQA/Det-gar-til-helvete_-og-det-er-din-feil–Joacim-Lund

 

Giftlandbrukets tragedier:

http://www.nationen.no/helgemat/gift-landbrukets-tragedier/

 

Mine tidligere blogginnlegg om kjøtt og bærekraft:

http://frajordtilbord.no/2014/06/det-er-kun-vare-husdyr-kan-redde-jorden/

 

http://frajordtilbord.no/2017/08/kjott-kan-vaere-bade-sunt-og-baerekraftig/

 

Min siste bok Den moderne jeger kan kjøpes i mitt forlags nettbutikk:

https://www.cappelendamm.no/_den-moderne-jeger-gry-hammer-9788202521509

 

 

 

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1