• 1

Author Archives: Gry Hammer

Sprø snacks av groblad (lat. Plantago Major)

IMG_6532

Ja, du leste riktig. Jeg har alltid likt smaken av groblad og latt meg fascinere av grobladets unike egenskaper siden jeg var liten. Alle har vel hørt at man fra gammelt av brukte groblad for å lege sår. Men kanskje ikke like mange vet at de kan spises i salater, kokes te på, forvelles og brukes slik du ellers ville brukt mangold eller spinat- eller du kan i all enkelhet koke te på de grønne skjønnhetene som du finner stort sett over alt der hvor folk ferdes. For de liker seg nemlig godt der folk og fe tråkker jevnt og trutt.

Grobladets egenskaper er mange. Det er betennelsesdempende og er kjent for å lindre smerter. I tillegg er det en nærende liten sak ved sitt høye innhold av jern, vitamin A og vitamin C.

Hvordan bruker jeg groblad? Jo, jeg spiser det som sprø snacks aller oftest, eller jeg gnikker det på stikk og sår gjennom sommeren. Jeg har også små nye blader i salater eller finhakket i omeletten. Groblad har en nøytral smak og passer derfor nesten enda bedre til sprø snacks enn det grønnkålgjør. Du får heller ikke kålmage av å knaske på groblad, som jo også er en bonus. Når det er sagt så lager jeg også grønnkålchips, så det er ikke slik at groblada har erstattet grønnkålen. Jeg sier, ja takk- begge deler. Du kan plukke groblad så langt som til Troms fylke. Bor du enda lenger nord, så kan du erstatte groblad med grønnkål for smakens skyld. Men grønnkål har andre egenskaper enn groblad, rent medisinsk.

Men nå skal du få oppskrift på gratis sommersnacks, nemlig Grobladchips. Jeg måler sjelden, men nå tok jeg meg sammen og gjorde det for din skyld.

  • 1 liter groblad, stilken kan godt være med (du må gjerne skylle dem, det kommer litt an på hvor du plukker dem)
  • 3 ss olivenolje
  • 2 ss tamari (evt erstatt tamari med ½ ts salt og litt urter, som for eksempel basilikum, paprika og timian)

Vend inn olje og tamari slik at grobladflatene er dekket med blandingen.

Tørk på stekebrett i ovn på 50 grader med åpen dør til de er sprø. Det tar noen timer.

Jeg bruker dehydratoren min til dette og stiller dem da inn på 42 grader slik at jeg bevarer enzymene i groblada. Det tar 6-8 timer før de er helt sprø da.

Oppbevar i lufttett boks om du ikke spiser dem med det samme.

Godt, sunt, billig og utrolig enkel sesongmat.

IMG_6523

Urtespiral ABC

IMG_6554Urtespiral

En urtespiral er både et dekorativt blikkfang og gir maksimal utnyttelse av mikroklima samt sol- og vannforhold. På bildet og tegningen over kan du se hvordan jeg har valgt å plante og samplante.

Urtespiralen er på mange måter selve varemerket til permakulturhagen. En måte å dyrke på som jeg forsøker å overføre til resten av hagen min. Steinene som utgjør spiralen holder på solvarmen og skaper et lunt mikromiljø for plantene. I tillegg er det smart å bygge den så nær utgangsdøra eller kjøkkenet, at veien ut til spiralen er kortest mulig. Målet er nemlig at den skal brukes mye og ofte og derfor blir det viktig å ha kort vei til godsakene. I bakgrunnen av urtespiral på bildet over kan du se vår åpne inngangsdør.

I vår bygget vi endelig denne urtespiralen som jeg har drømt om i årevis. Vi kjøpte et gammelt oppussingsobjekt for 8 år siden og har siden pusset og pusset både opp og ned og opp igjen. Derfor mente jeg lenge at bygging av en urtespiral var litt for råflott til å sette på timeplanen i tillegg til alt det andre vi jobbet med. Men hadde jeg visst hvor fort gjort den var å bygge, så hadde jeg presset det gjennom for lengst. Jeg tror jeg kan gå så langt som å si at en urtespiral burde være obligatorisk å ha for alle med en liten flekk tomt. Ikke bare er urter godt, sunt og sågar medisinsk i riktig mengde, riktig tilberedt og på riktig plass. I tillegg pynter urtespiralen mer enn kanskje noe annet i hagen.

Før vi startet å bygge leste vi oss opp på hvordan vil ville gjøre det både i bøker og på nettet via nettsider og børtåførti youtube-filmer. Som med alt annet her i verden er det mange måter å bygge en urtespiral på og mange måter og teorier om hvilke urter som bør stå akkurat hvor og hvorfor. Ut fra vår logikk, erfaring og plassering på jordkloden vår så gjorde vi det på følgende måte:

Poenget er å bygge en spiral av stein, helst lokal stein og følge solens rotasjon, formet innover og oppover. Det fylles jord og annet organisk materiale mellom steinene som man så planter urtene i, etter et gitt system som jeg kommer tilbake til.

Åpningen av spiralen vendte  mot nordøst og der lagde vi en liten dam. Målet med dammen er å skape et ekstra fuktig miljø nederst, i tillegg til at jeg vil ha et rikere økosystem og dammen vil kunne trekke til seg både frosker, insekter og annet mangfoldig mikroliv. Åpningen nederst på spiralen bør vende mot nord eller øst, slik at den følger solen hele veien rundt.

Vi startet med å legge et godt lag papp der vi bygget spiralen, for å hindre ugras og gras å komme opp. Deretter hentet vi et par hengerlass med lokal stein i litt ulik størrelse (mest mulig avlange og flate) og startet byggingen. Mannen la på plass de tyngste steinene og tok seg av det meste av utformingen, med kun småplukk til hjelp fra meg. Når steinspiralen sto klar fylte jeg den med kompost, kvist og jord. Øverst oppe hellet jeg i noe småstein før jeg la noen bøtter sandholdig jord på toppen. Her kan du blande sand fra feks strand eller annet inn i sandfattig jord- dersom du ikke har tilgang på ferdig sandrik jord.

Når vidunderet er klar for beplanting så er trikset å fylle den med urter du faktisk liker godt og som du ønsker å berike maten din med. Jeg har lagt min elsk på estragon og rosmarin så jeg plantet ekstra mange av disse. Noen er stauder og kommer igjen år etter år, slike som Salvie som jeg også er veldig begeistret for. Andre må du kanskje plante på nytt for hvert år. Så er det viktig å plassere urtene i system slik at de som trenger mye væte er nederst og de som tåler å tørke ut står øverst. De mest solelskende plasseres slik at de blir mest eksponert og de som må ha litt skygge, får stå delvis i le for solen.

Da alle urtene og løkplantene var kommet i jorda, la jeg et teppe av halm mellom plantene for å dekke jorden til. Dette er smart av flere årsaker. For det første hjelper det med å holde på væten i jorda, for det andre hindrer det ugras å komme opp i samme tempo som når jorden står bar og for det tredje tilfører det jorda og plantene ekstra næring. Så alle gode ting er tre. Men litt tilbake til disse løkplantene. Jeg plantet gressløk i sør i litt fuktig jord, og så vårløk hist og her mellom de ulike urtene fordi løkvekster jager bort en del skadedyr, bortsett fra disse brunsneglene da.

Jeg digger urtespiralen min og gleder meg til å se den ta form. Til nå har det kun vært elsk med den foruten at disse helsikes brunsneglene har lagt sin elsk på basilikumen min- og beitet ned korianderen min nærmest over natten. Resten av urtene mine får stå i fred for disse dyrisk vemmelige skapningene som også har spist opp alle tilløp til kålrot i grønnsakslandet mitt.

Lagring og gjenopplivning av surdeigsstarter

P1010779

 

Det mest vanlige spørmål jeg får når jeg holder kurs og foredrag om fermentering er følgende: Hva gjør jeg med surdeigsstarteren når jeg drar bort? Mitt svar er alltid: Du tar han selvfølgelig med deg på ferie! Men jeg innser at det er de færreste som ønsker å ha med Donald (navnet på min starter) når de de tar seg en pause fra hverdagens tjas og mas. Derfor lager jeg nå et innlegg for sånne mennesker. Har du først skaffet deg en surdeigsstarter som gjør en god jobb med ditt daglige brød, så anbefaler jeg deg å velge flere lagringsmetoder for å være sikker på at det er liv i en av leirene når du kommer hjem. Her får du skissert 3 metoder:

Read more ...

Jeg er invitert til den populære ingefær podcasten LIVE i Oslo! Kommer du?

ingefaer_live-1

Nå kan du også få se- og ikke bare høre, for nå har Sara Lossius bak den godt belyttede podcasten Ingefær invitert meg til LIVE podcast på Eldorado bokhandel, onsdag 27. april kl 18. Du kan lese mer om hva hun skriver HER og forhåndsbestille billetter på samme sted.

Vi skal snakke om hvorfor jeg kaller meg en moderne jeger og hvorfor dette er så viktig at jeg nå skriver en bok med samme tittel.

Vi skal snakke om hvorfor jeg er så opptatt av lever at jeg har blitt med på å produktutvikle Áhppi Rein Lever, som etter min bok er verdens beste kosttilskudd. Les mer på Reinstyrke.no

Vi skal snakke om hvorfor jeg liker å høste i naturen, i sesong- og hva vi kan spise nå om våren.

Hvorfor insisterer jeg på å spise hele dyret, hva er bærekraftig mat og sikkert mye mer. Du kan også stille spørsmål som vi forsøker å besvare mot slutten.

Håper du har mulighet og lyst til å komme!

Áhppi Rein Lever er et nytt og banebrytende kosttilskudd som endelig er lansert!

_DSC3118-2

Jeg har tørket og kapslet lever fra lam, rein og kylling de siste 4 åra hjemme hos meg selv. Nå kan jeg endelig spise og i tillegg tilby deg tørket lever fra rein, produsert under de mest beskyttede og flotte forhold i Kautokeino. Dette er virkelig en gledens dag for meg og min makker Ellen Cecilie Triumf som er utdannet matviter fra universitetet på Ås. Vi har jobbet med produktutviklingen i over to år og kan nå lansere et gjennomtestet, trygt og 100% naturlig kosttilskudd basert på lever fra unge rein som har levd sykdomsfrie liv på naturbeite under arktisk himmel.

Du finner oss på reinstyrke.no

Jeg har alltid hatt en dragning mot Finnmarksvidda, mot urfolk verden over og de siste åra har jeg vært forelsket i den nærende tradisjonsmaten vi spiste før inntoget av moderne industrialiserte matvarer som sukker, hvetemel og tørrmelk. Slik man spiste i samfunn som ikke var preget av maktsyke ledere og sterke klasseskiller (les:oppskriften på underernæring), men i samfunn hvor de levde sammen- i og med naturen og på naturens premisser. Uten de moderne livsstilssykdommene som også jeg har hatt. Det finnes ikke mange slike samfunn igjen i verden.

Samarbeidet med reinkjøttforsker og samisk matentusiast Ellen Cecilie Triumf har gjort det mulig for meg å leve mer i tråd med de verdiene urfolk tidligere verdsatte. Sammen har vi klart å skape dette unike produktet. Jeg er superstolt! Ikke minst så slipper dehydratoren min å fylles med lever, dure i uteboden og barna mine slipper å kapsle flere leverkapsler ved kjøkkenbordet. For produksjonen av Áhppi Rein Lever skjer under de beste forhold i fabrikklokalene våre i Kautokeino. Vi har store drømmer for bedriften vår, for at produktet skal vokse og nå ut til mange- og at vi fremover vil skape vekst og nye arbeidsplasser i den fine bygda i hjertet av Finnmark.

Du lurte kanskje på hvorfor du i allverden skal spise lever? Jeg har skrevet mye om det her på bloggen min, bare søk på lever i søkefeltet og du finner masse stoff.

I all sin enkelhet kan jeg si at lever er en uovertruffen god kilde til fullverdig protein, omega-3, jern, B12 og sink i tillegg til det fettløselige vitaminet A. Mer detaljert næringstabell finner du på siden vår

reinstyrke.no

Du finner informasjon om Rein Styrke, Áhppi Rein Lever og nettbutikken vår HER!

_DSC3126

Nytt online-kurs i fermentering av drikke starter 1. november!

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1