• 1

Category Archives: Ukategorisert

Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

_DSC3913_farge

 

 

Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn fremtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?

Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om å ikke ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.

Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.

Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskapet vårt som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I dette lyset er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt. Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte, og annen nærende innmat blir det mer mat fra hvert dyr og vi slipper å slakte så mange. I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Å spise husdyr som er beitefôra er ikke helseskadelig. Det er en god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3. Så jeg holder en knapp på fårikål, fremfor oppdrettslaks, når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.

Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.

På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.

Miljømessig mener jeg vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs! Og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske, og bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.

Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen bestandig, ved å ta kloke valg når vi handler.

Gode måter å leve bærekraftig på i vårt lille land, hentet fra min nyeste bok Den moderne jeger:

  1. Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
  2. Spis økologisk og villfanget mat
  3. Velg kortreist mat
  4. Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser.
  5. Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer.
  6. Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke.
  7. Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg.
  8. Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg.
  9. Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter.

 

Du får mange flere konkrete råd til å være en bevisst forbruker i min nyeste bok Den moderne jeger, i tillegg til over 100 oppskrifter på sunn og magevennlig mat.

Jeg har laget en julekalender til deg!

Jeg har endelig startet med videoblogging og jeg har laget en julekalender der du får en luke hver dag hvor jeg har som mål å spre litt lys, ro og kraft i en hektisk julestrid.

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle starte med videoblogging, men siden jeg er en teknologisk katastrofe så har det tatt sin tid å få fingrene på rette tastene og kommet i gang. Men med en god hjelper i bakhånd så er jeg kommet på banen.

Fra 1-24 desember så finner du en videoblogg fra meg på min Facebooksiden min Gry Hammer som du finner HER!
Synes du imidlertid at det masete med sosiale medier i førjulstida så kan du legge e-postadressen din her, så får du dagens luke rett i innboksen. på mail. Så slipper du å jakte på den.

Jeg ønsker å dele mer av alt det jeg brenner for. I tillegg til matblogg, kurs og bøker så har jeg holdt yogakurs siden 2006 og er også Tankefeltterapeut. Jeg ønsker å dele av disse verktøyene som har gitt mening i mitt liv og håper at du vil sette pris på litt mer enn god mat fra mitt hold.

Søndagene i advent kommer det ingen videoblogg, men jeg blir å finne LIVE på facebook-siden min og er åpen for å svare på spørsmål fra deg.

Jeg gleder meg til spre litt lys i førjulstida og håper du får glede og nytte av å følge meg luke for luke.

15271441_10153915912781010_1631162557_o

Kraftklem fra Gry

Urtespiral ABC

IMG_6554Urtespiral

En urtespiral er både et dekorativt blikkfang og gir maksimal utnyttelse av mikroklima samt sol- og vannforhold. På bildet og tegningen over kan du se hvordan jeg har valgt å plante og samplante.

Urtespiralen er på mange måter selve varemerket til permakulturhagen. En måte å dyrke på som jeg forsøker å overføre til resten av hagen min. Steinene som utgjør spiralen holder på solvarmen og skaper et lunt mikromiljø for plantene. I tillegg er det smart å bygge den så nær utgangsdøra eller kjøkkenet, at veien ut til spiralen er kortest mulig. Målet er nemlig at den skal brukes mye og ofte og derfor blir det viktig å ha kort vei til godsakene. I bakgrunnen av urtespiral på bildet over kan du se vår åpne inngangsdør.

I vår bygget vi endelig denne urtespiralen som jeg har drømt om i årevis. Vi kjøpte et gammelt oppussingsobjekt for 8 år siden og har siden pusset og pusset både opp og ned og opp igjen. Derfor mente jeg lenge at bygging av en urtespiral var litt for råflott til å sette på timeplanen i tillegg til alt det andre vi jobbet med. Men hadde jeg visst hvor fort gjort den var å bygge, så hadde jeg presset det gjennom for lengst. Jeg tror jeg kan gå så langt som å si at en urtespiral burde være obligatorisk å ha for alle med en liten flekk tomt. Ikke bare er urter godt, sunt og sågar medisinsk i riktig mengde, riktig tilberedt og på riktig plass. I tillegg pynter urtespiralen mer enn kanskje noe annet i hagen.

Før vi startet å bygge leste vi oss opp på hvordan vil ville gjøre det både i bøker og på nettet via nettsider og børtåførti youtube-filmer. Som med alt annet her i verden er det mange måter å bygge en urtespiral på og mange måter og teorier om hvilke urter som bør stå akkurat hvor og hvorfor. Ut fra vår logikk, erfaring og plassering på jordkloden vår så gjorde vi det på følgende måte:

Poenget er å bygge en spiral av stein, helst lokal stein og følge solens rotasjon, formet innover og oppover. Det fylles jord og annet organisk materiale mellom steinene som man så planter urtene i, etter et gitt system som jeg kommer tilbake til.

Åpningen av spiralen vendte  mot nordøst og der lagde vi en liten dam. Målet med dammen er å skape et ekstra fuktig miljø nederst, i tillegg til at jeg vil ha et rikere økosystem og dammen vil kunne trekke til seg både frosker, insekter og annet mangfoldig mikroliv. Åpningen nederst på spiralen bør vende mot nord eller øst, slik at den følger solen hele veien rundt.

Vi startet med å legge et godt lag papp der vi bygget spiralen, for å hindre ugras og gras å komme opp. Deretter hentet vi et par hengerlass med lokal stein i litt ulik størrelse (mest mulig avlange og flate) og startet byggingen. Mannen la på plass de tyngste steinene og tok seg av det meste av utformingen, med kun småplukk til hjelp fra meg. Når steinspiralen sto klar fylte jeg den med kompost, kvist og jord. Øverst oppe hellet jeg i noe småstein før jeg la noen bøtter sandholdig jord på toppen. Her kan du blande sand fra feks strand eller annet inn i sandfattig jord- dersom du ikke har tilgang på ferdig sandrik jord.

Når vidunderet er klar for beplanting så er trikset å fylle den med urter du faktisk liker godt og som du ønsker å berike maten din med. Jeg har lagt min elsk på estragon og rosmarin så jeg plantet ekstra mange av disse. Noen er stauder og kommer igjen år etter år, slike som Salvie som jeg også er veldig begeistret for. Andre må du kanskje plante på nytt for hvert år. Så er det viktig å plassere urtene i system slik at de som trenger mye væte er nederst og de som tåler å tørke ut står øverst. De mest solelskende plasseres slik at de blir mest eksponert og de som må ha litt skygge, får stå delvis i le for solen.

Da alle urtene og løkplantene var kommet i jorda, la jeg et teppe av halm mellom plantene for å dekke jorden til. Dette er smart av flere årsaker. For det første hjelper det med å holde på væten i jorda, for det andre hindrer det ugras å komme opp i samme tempo som når jorden står bar og for det tredje tilfører det jorda og plantene ekstra næring. Så alle gode ting er tre. Men litt tilbake til disse løkplantene. Jeg plantet gressløk i sør i litt fuktig jord, og så vårløk hist og her mellom de ulike urtene fordi løkvekster jager bort en del skadedyr, bortsett fra disse brunsneglene da.

Jeg digger urtespiralen min og gleder meg til å se den ta form. Til nå har det kun vært elsk med den foruten at disse helsikes brunsneglene har lagt sin elsk på basilikumen min- og beitet ned korianderen min nærmest over natten. Resten av urtene mine får stå i fred for disse dyrisk vemmelige skapningene som også har spist opp alle tilløp til kålrot i grønnsakslandet mitt.

Lagring og gjenopplivning av surdeigsstarter

P1010779

 

Det mest vanlige spørmål jeg får når jeg holder kurs og foredrag om fermentering er følgende: Hva gjør jeg med surdeigsstarteren når jeg drar bort? Mitt svar er alltid: Du tar han selvfølgelig med deg på ferie! Men jeg innser at det er de færreste som ønsker å ha med Donald (navnet på min starter) når de de tar seg en pause fra hverdagens tjas og mas. Derfor lager jeg nå et innlegg for sånne mennesker. Har du først skaffet deg en surdeigsstarter som gjør en god jobb med ditt daglige brød, så anbefaler jeg deg å velge flere lagringsmetoder for å være sikker på at det er liv i en av leirene når du kommer hjem. Her får du skissert 3 metoder:

Read more ...

Jeg har min egen youtube-kanal. Sjekk ut de forskjellige filmene som ligger der!

Trykk HER om du ønsker å se det fra youtube sin side!

Kjøp mine online-kurs her

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1