• 1

Jeg er intervjuet i siste utgave av Foreldre & Barn

Tenkte jeg skulle drive med bittelitt selvskryt her ettersom Foreldre & Barn kontaktet meg for en tid tilbake og ba meg si noe om barn og smak, som de nå har laget en større sak på.
Så da står jeg der og “glitrer” , sammen med Margit Vea og Britt Elisabeth Olsen, med et vidunderlig påtatt smil og med en amputert gjengivelse (som alltid i media) av hva jeg svarte på de ulike spørsmålene jeg fikk. 
Bare for artig poster jeg nå alle spørsmål jeg fikk og mine utfyllende svar, så får mine blogglesere litt mer kjøtt på beinet enn det Foreldre og Barn sine lesere får :o)
1. Aksepterer du svaret “jeg liker ikke” fra ungene dine?
– Det kommer helt an på situasjonen. Et eksempel fra hverdagen er at min datter på 8 har bestemt seg for at hun ikke lenger liker brokkoli. Da plukker jeg ut en liten bukett som hun må spise. Jeg mener barna må smake litt på alt som serveres. Men hun må ikke spise like mye av det hun ikke liker som vi andre. Lett tvang kan vel det kalles.
2. Barn må smake på ting mange ganger før de liker det. Hvordan gjennomfører du det hjemme hos deg.
– Det er jo mye mat barna liker, rent intuitivt. Har du smakt på en dråpe morsmelk så forstår du at vi er genetisk disponert til å like søtt. Vi har makiruller fulle av supermat en gang i uken her i hus. Jentene og vi voksne er veldig glad i maki. 3-åringen kan styre sin begeistring, men får ikke servert noe annet. Jeg lager imidlertid mikroskopiske biter og bare noen få på tallerkenen, av og til spiser han en bit, andre ganger mer. Jeg maser ikke, gir det ingen oppmerksomhet og jeg tenker at det løsner av seg selv en dag. Barn fra 1-3 år kan ikke tvinges til å spise noe de ikke liker. Det blir det bare uhygge og vegring av og jeg mener at selvregulering er det beste så fremt barnet ellers er friskt. Jeg kan ikke presse en ettåring til å like noe, men jeg kan tilby den samme maten gjentatte ganger, helt til barnet liker det, eller i det minste synes det er OK. Barn lærer seg å like de smakene de er vant med.
3. Hva er ditt heteste tips for å få barn til å smake på mat de ikke liker eller rynker på nesen av?
– Gi uttrykk for matglede selv. Barn er også mer fornuftige enn vi tror. Mat er for kroppen, som bensin er for bilen. Vi må ha riktig bensin for å bli sterke og holde oss friske. Så snakk om hvorfor denne maten er bra for ditt barn. Dette forstår de godt. Barn liker også å være med og lage mat. Vi bruker mye blender, foodprocessor og stavmikser. Spesielt gutter elsker maskiner som bråker og elsker å være med og lage sine egne, kaptein Sabeltann-kaker, Supermanndrikker og Pippidrikker. Morsomme navn på mat og drikke opplever jeg er en pedagogisk innertier. En ting er forbudt hjemme hos oss og det er å si at man ikke liker maten. Man må smake først og legge til side det man ikke orker, uten å si æsj eller lignende. Det påvirker barna rundt som kan få fikse idéer om at de ikke liker, uten egentlig å mene det. Mindre barn tar jo ofte etter de større. Det er lov å ikke like, men ikke nødvendig å utbasunere det. Det handler også om dannelse, tenker jeg.
4. Er det rett å kamuflere mat for å få barn til å smake på det, mener du?
– Ja, det har jeg ingen problem med, men jeg avslører det alltid i etterkant. En periode ville ikke min sønn ha omega-3 på skje. Da lurte jeg det i smoothies og fikk i han de superviktige, essensielle fettsyrene på det viset. Ellers er det fint å putte det man ikke liker i en smoothie, bruke stavmikseren i pizzasausen for å kamuflere løk og annet barn kan periodevis mislike. Men de liker jo ekte matvarer som frukt og grønnsaker og er naturlige raw foodister, er min erfaring. Så server enkel, ren, mye rå og hjemmelaget mat helt fra starten og barna vil bli glad i det sunne og grønne.

Nydelig solbær- milkshake proppfull av supermat

 
Som dere sikkert har skjønt så har jeg en forkjærlighet for å bruke de verdifulle råvarene som vi i sesongen kan finne i skogen, hager, busker og kratt- helt gratis. Nå har vi plukka våre egne solbær og invadert naboens eiendom og hans 5 solbærtre som han ikke orker å plukke selv. Det saftes, syltes og singelfryses hele solbær og all slags bær om dagen.
 
Denne næringsbomba gikk rett hjem hos alle oss, både smått og stort. En delikat og kremet smak som minner om fløte og vaniljesaus, synest jeg. Ønskes en kraftigere solbærsmak så er det bare å hive i mer solbær.
 
 
Solbær- milkshake
Nok til 4 med påfyll
1 liter mandelmelk eller fersk upasteurisert melk
2 dl solbær
2 ss kokoskrem
1/2 dl bløtlagte gojibær
3 ss bløtlagte chiafrø
1 ss lecithin
3 ss lønnesirup
Et dryss himalayasalt
yumyum :o) 

Blåbær er bra for det meste og smaker best på høyden av sesongen


Blåbær er supernæring og fersk forskning viser at vidunderbærene hjelper mot både Alzheimers, demens, Parkonsons, kreft, luftveis- og urinveisinfeksjoner, hjerte- og karlidelser og diabetes. Det ser ut som at de kan være en god motvekt til de fleste livsstilssykdommer som vi ser mer og mer av i dag. Her i huset spises blåbær som de er i sesongen, gjerne tredd på strå av små barnehender eller de fryses hele til smoothies, te og til å ha på pannekaka, søtet med yacon og stevia. De er absolutt mest næringsrike når de er ferske og nyplukkede så nå er tiden for å gå i skogen, være sammen med familien og plukke de små edelstenene, helt gratis.
Grunnen til at blåbær er så bra for oss, ser ut til å være de høye innholdet av antioksidanter, nærmere sagt flavanoider.
 Blåbær har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisin mot ulike fordøyelsesplager, influensa, skjørbuk og mye annet. På www.rolv.no står dette om blåbær:
RTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bærene: Antioksidant, desinfiserende, stoppende, avførende, blodårestyrkende og allergihemmende. Dosering: 20-60 g tørka frukt eller 240-480 mg av ekstrakt standardisert til 25 % anthocyanosider. Bladene: Blodsukkersenkende, astringerende, styrkende, betennelseshemmende og antiseptisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Diaré (tørkede bær), forstoppelse (friske bær), gjæring i tarmene, svekket syn, dårlig nattsyn, netthinneforkalkning, grå stær, grønn stær, åreforkalkning, dårlig blodsirkulasjonen, hemoroider, åreknuter, diabetes, hudutslett, halsbetennelse, betennelse i munn og svelg og blærekatarr.
 
OMTALE AV BLÅBÆR
Blåbærblad mot høyt blodsukker
Av blåbærplanten kan man bruke både bladene og fruktene. Varmtvannsuttrekk av blåbærblad har vært brukt i folkemedisinen ved sukkersyke. Den svakt blodsukkersenkende effekten tilskrives et stoff som kalles neomyrtillin. Urteteen lages ved å bruke en spiseskje tørkede blåbærblader til en stor kopp kokende vann. Dette skal trekke i 15 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Ved høy dosering eller lengre tids bruk kan inntak av denne teen imidlertid gi forgiftninger, blodmangel og gulsott. Derfor bør man ikke bruke te av blåbærblad i mer enn tre uker om gangen.
Blåbær mot diaré
Tørka blåbær anvendes på grunn av sitt høye garvestoffinnhold som middel mot diaré. Man tygger simpelthen 15-20 bær, eller man kan bruke et avkok av de tørka bærene. Hvis man imidlertid vil bruke blåbær for mineralenes og vitaminenes skyld, er det best å drikke blåbærsaft eller spise friske bær. De friske bærene og saften har ikke den samme stoppende virkning som når bærene er tørka. Et kjerringråd mot mye slim i halsen går ut på å gurgle halsen med sterk blåbærsaft.
Godt for øynene
Blåbær har vist seg å virke gunstig mot forskjellige øyelidelser. Grunnen til dette er at flavonoidene i blåbær styrker blodsirkulasjonen og dermed oksygentilførselen til øynene. Dessuten har blåbær antioksidative egenskaper, noe som gjør at den også virker godt inn på øyelidelser som f.eks. grå stær og netthinneforkalkning. Nedsatt nattsyn, grå stær, grønn stær og nedbrytning av makula er øyelidelser hvor blåbær kan ha en positiv virkning. Ved nedsatt nattsyn kan blåbær kombineres med betakaroten, og for å bedre blodsirkulasjonen anbefales en kombinasjon med omega-3-fettsyrer og antioksidanter. Det finnes ingen kjente bivirkninger ved anbefalte doser av blåbær. I en imponerende undersøkelse opplevde 48 av 50 pasienter som ble behandlet med blåbærekstrakt og vitamin E at utviklingen av grå stær stoppet opp. Tilsvarende fant italienske forskere på slutten av 1980-tallet at en blanding av blåbær og vitamin E stoppet utviklingen av grå stær i 9 av 10 tilfeller. Blåbær inneholder ellers bioflavonoider som hjelper til med å fjerne skadelige kjemiske stoffer fra netthinnen.
Blåbær ved diabetes
Videre kan blåbær brukes som støttebehandling ved diabetes, både fordi bærene reduserer blodsukkeret og fordi de kan forebygge øyelidelser og blodkarlidelser som kan følge med diabetes. Blåbær kan også brukes ved skjøre blodkar, som ved åreknuter og hemoroider, ved at de virker stabiliserende og styrkende på blodåreveggene. Brukt før operasjoner, kan de redusere risikoen for streke blødninger. Videre vil antocyanfargestoffene i blåbær minske blodplatenes (trombocyttenes) klebrighet, noe som gjør at risikoen for blodpropper i hjernen kan bli noe redusert.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjonerBlåbær kan påvirke blodkoaguleringen, så vær oppmerksom på mulig interaksjon med blodfortynnende midler. Inntak av friske bær i store mengder kan irritere tarmslimhinnene og virke avførende, ellers gir bruk av blåbær ingen eller minimale bivirkninger. Blåbærblad som blodsukkersenkende medisin må brukes med forsiktighet og ikke over lang tid, da det kan gi forgiftning med allmenn svekkelse, anemi og gulsott.

Til og med den minste barnehånd kan bidra til matauk i blåbærtua :o)


Blåbær er supermat for barn!




Nøkkelen til et godt immunforsvar er god fordøyelse.

Det er vedtatt og fastslått at god tarmhelse er nøkkelen til en frisk og velfungerende kropp. Så da fisket jeg med meg denne deilige urteteen på tur hjem fra en deilig ferie på vest-landet hos besteforeldre.



Den smakte rent og godt og både jeg og den minste har  allerede drukket den opp :o)

Jeg synes det er fint å støtte opp under lokale ildsjeler som i tillegg dyrker rene urter i pakt med naturen. Nært og rent smaker urtene fra Aukrust Gard og Urteri. Jeg fant denne teen på det vidunderlige Bakeriet i Lom, men de har også egen gardsbutikk i Lom.





Jakten på ekte norsk mat

De flerste drar på ferie for å se nye steder og nyeopplevelser. I utlandet jakter jeg konstant på rå honning, gode oljer, upasteuriserte oster. I Norge jakter jeg på upasteurisert smør og ost, lykkelige og økologiske fenalår og annen god, ekte og norsk mat. Med fire ganske små barn, så  frister ikke folkerike utenlandsferier ved havet, helt enda 🙂

Norske myndigheter har nevrose når det gjelder bakterier. Vi tåler snart ikke noen bakterier fordi vi lever i sterile hjem og spiser steril mat og store mengder antibiotika. Et eksempel er melkeprodukt. Fersk rå melk syrner når den settes i romtemperatur. Melkefettet flyter på toppen og brukes til fløte, rømme, smør, osv. Setter du en liter H-melk på kjøkkenbenken, så råtner den, fordi den er pasteurisert  og homogenisert. Å pasteurisere vil si å varme opp melken til mellom 70 og 80 grader. Homogenisering er å få fettpartiklene integrert i melken ved høyt trykk, man knuser fettpartiklene og finfordeler dem i melken. Kartongmelk er ikke bra for tarmsystemet, hverken for barn eller voksne. Noen forskningsrapporter setter homogenisert melk i direkte sammenheng med den økte forekomsten a hjerte og karsykdommer. Det pasteuriseres og homogeniseres så den verdifulle melken til slutt ikke blir verdifull næring, men direkte helseskadelig. Homogenisert melk lekker gjennom tarmveggen og skaper for mange tarmproblem og andre helseproblem. Alle pasteuriserte melkeprodukter inneholder kasein som er ufordøyelig og danner opioide peptider i fordøyelsen som lekker gjennom tarmveggen, transporteres til hjernen og “doper” oss svakt ned. I denne sterile verden har vi ikke mye igjen av de gode tarmbakteriene som er så nyttige for et godt immunforsvar og vi må tilsette desse gode bakteriene i tablettform og i Biola og Cultura for å få gjenopprettet god og balansert tarmflora. Vi lever i et samfunn fullt av selvmotsigelser.
I gamle dager og i alle kulturer har det vært vanlig å syrne og fermentere melk til for eksempel ost, smør, yoghurt og kefir. Likeså med mye av frukt, bær og grønnsaker er fermentering og sylting tradisjonelt svært vanlig. Dette forstod vi mennesker før den industrielle tidsalder og har blitt brukt i alle år for å bevare maten, høyne næringsinnholdet og ikke minst gjøre den lettere å fordøye. Naturlig syrning og fermentering bryter ned melkesukkeret/laktose og bryter delvis ned proteinet kasein, som er noe av det vanskeligste proteinet for mennesket å fordøye. Nivået av B- vitamin og C- vitamin øker i fermenterte melkeprodukter, gode melkesyrebakterier dannes og blir derfor mye lettere å fordøye. Mange som er sensitive til ferske melkeprodukter tåler derfor ofte fermenterte og syrna melkeprodukter som ost, kefir og yoghurt. Enzymene i melken blir bevart og hjelper tarmene å fordøye melken og ta opp viktige mineraler som kalsium og magnesium i tillegg til vitaminer som C og D. Vanlig butikkmelk er ødelagt og hindrer derfor kroppen i å ta opp disse viktige mineralene. Kanskje det er årsaken til at vi tyller i oss mer melk enn noe annet land og har større forekomst av beinskjørhet enn noe annet land?
 
 Okologisk smør fra Rørosmeieriet er av bra kvalitet, selv om det desverre er pasteurisert, men ikke homogenisert. Jeg hamstret og fryste ned i passe porsjoner, så jeg har utover høsten og vinteren.

Ekte smør og ost laget av ikke- pasteurisert og ikke- homogenisert melk fra Avdem, vil jeg kalle supermat for barn! Full av næring og viktige fettstoff for å utvikle sterk beinbygning og en smart hjerne!
På nettsiden til Avdem og  Rørosmeieriet finner du liste over forhandlere. Disse produktene finnes i flere butikker over det ganske land.
Jakter du på norsk og ekte mat?

Kjøp mine online-kurs her

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1