• 1

Tag Archives: bærekraftig fremtid

Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

_DSC3913_farge

 

 

Man hører det ofte igjen og igjen, vi må spise mindre kjøtt. Det er en slags konsensus om dette som vi stilltiende har akseptert og som for de fleste er en vesentlig del av begrepet en grønn fremtid. Jeg liker å snakke om nyansene og fasettene i hva som ligger i begrepet bærekraft. Hva er bærekraft?

Bærekraft handler om å ta vare på vår egen befolkning med våre egne naturressurser og ikke ta næringsgrunnlaget fra andre. Det handler om å ikke ødelegge andre lands unike naturressurser. Det har vi ingen rett til.

Det er tre viktige overlappende områder som utgjør helheten av bærekraft: Sosial velferd, økonomisk holdbarhet og forvaltning av naturmiljøet. Det er altså ikke bærekraftig når dyrene lider under produksjonspresset. Det er heller ikke bærekraftig når korn, fisk, kjøtt og melk ikke bidrar positivt til folks helse eller når bøndene ikke tjener nok på matproduksjonen sin. Det er langt fra bærekraftig når produksjonsmetodene utarmer matjorda og forgifter vassdraga.

Det er en utbredt oppfatning i Norge at vi bør spise mindre kjøtt. Litt rart, siden vi vet at både sau og geit pleier kulturlandskapet vårt som er i ferd med å forsvinne. Vi må gå helt tilbake til kulturlandskapet i kjølvannet av Svartedauden for å finne Norge i en like gjengrodd forfatning som i dag. Over 800 dyre-, plante-, og sopparter er nå utrydningstruet fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter – som var det perfekte drivstoff for husdyra som gikk på naturlig beite. I dette lyset er det rett og slett bærekraftig å spise vårt egenproduserte kjøtt. Skulle jeg imidlertid være med på tanken om at vi må spise mindre kjøtt, så vil jeg slå et slag for at vi spiser hele dyret. Koker vi kraft på beina og lager gryter og posteier og annet godt pålegg av tunge, lever, hjerte, og annen nærende innmat blir det mer mat fra hvert dyr og vi slipper å slakte så mange. I tillegg får vi også et mer næringstett kosthold ved å spise innmaten. Å spise husdyr som er beitefôra er ikke helseskadelig. Det er en god kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sunt fett. På Island og i Frankrike er henholdsvis sau og storfe den største kilde til omega-3. Så jeg holder en knapp på fårikål, fremfor oppdrettslaks, når jeg jakter på gode kilder til sunt fett i mitt kosthold. Vi nordmenn kan være så inderlig velernærte på den maten vi kan dyrke, jakte og sanke på fra vår egen natur og ikke minst langs vår frodige kystlinje. Jeg mener at vi trenger en matrevolusjon – og at vi må snu landbrukspolitikken vår dramatisk dersom vi vil at den skal være til det beste både for bonden, dyra, naturen og helsa.

Det er høyst mulig å ha en bærekraftig kjøttproduksjon. Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan alle i Norge spise norsk kjøtt og norske meieriprodukter som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Men det handler om så mye mer.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Grunnvannet er på mange steder i Norge nærmest ødelagt på grunn av nedsig fra giftstoffer brukt i intensivt jord- og landbruk. Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss utrolig sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig å ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.

På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Jeg tror vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkologi.

Miljømessig mener jeg vegetarianisme er et blindspor. Men som en forbrukerrespons til den delen av vår matindustri som ikke har dyrevelferd og økologiske prinsipper bak sin drift, har den min støtte. Jeg har selv vært vegetarianer i store deler av mitt voksne liv. Du må gjerne være vegetarianer, men det hjelper ikke mot ørkenspredningen – en av klodens største utfordringer – særlig ikke om du velger å ernære deg på store mengder soya. Store deler av den norske naturen er gjengrodd. For en ubenyttet ressurs! Og så blir man villedet til å tro at det beste vi i Norge kan gjøre for kloden, er å importere soya, planteoljer og grønske, og bli vegetarianere! Den måten å tenke bærekraft på har ikke overføringsverdi til norske forhold. Hva som er bærekraftig i Norge er ikke nødvendigvis bærekraftig i et annet land.

Jeg er ikke i tvil om at det kostholdet jeg har i dag er bærekraftig ved at det bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet bedre enn nordmenns typiske hverdagsmat. Det flotte er at vi faktisk ikke trenger å se lenger enn til jordene og gårdene vi omgir oss med her i Norge. Du kan leve utrolig godt på mat som er helt naturlig å dyrke her i landet. Det er vår jobb som forbrukere å gjøre matproduksjonen bestandig, ved å ta kloke valg når vi handler.

Gode måter å leve bærekraftig på i vårt lille land, hentet fra min nyeste bok Den moderne jeger:

  1. Spis i sesong og lær deg å lagre mat til neste vekstsesong. Her er fermentering, speking, sylting og safting strålende og naturlige metoder.
  2. Spis økologisk og villfanget mat
  3. Velg kortreist mat
  4. Drikk springvann, men mange steder kan det være smart å spandere på seg en vannrenser.
  5. Velg fisk fra bærekraftige fiskestammer.
  6. Dyrk gjerne noe av maten din selv, du kan leke minibonde med spirekasser på hybel eller anlegge kjøkkenhage om du har større arealer å bruke.
  7. Lag god restemat, det er utrolig lite hipt å kaste mat. Det er rett og slett ganske uansvarlig. Neste steg er å skaffe seg noen høner som spiser restene dine og gir deg vidunderlige egg tilbake. En mer genial byttehandel er vanskelig å tenke seg.
  8. Bruk hele dyret, kok kraft, lag leverpostei og pølser eller støtt gode produsenter som lager det for deg.
  9. Støtt bønder og butikker som produserer og selger bærekraftig mat og produkter.

 

Du får mange flere konkrete råd til å være en bevisst forbruker i min nyeste bok Den moderne jeger, i tillegg til over 100 oppskrifter på sunn og magevennlig mat.

Torsdag 14. januar holder jeg foredrag i Oslo og kurs i melkesyregjæring hjemme hos meg. Alt på samme dag!

 

Noen ganger samler det seg opp litt mye på en gang. Men når det er to av mine favorittsysler så går det ikke an å velge.

Samfunnsernæring i Høyskolen i Oslo og Akershus arrangerer fagdag under tittelen: “Skal det briste eller bære: er maten min bærekraftig”. Jeg er hyret inn som foredragsholder hvor jeg skal snakke om hvordan et kosthold med kjøtt kan være bærekraftig både helsemessig, miljømessig og samfunnsøkonomisk. Andre navn på foredragslisten er Aksel Nærstad og GreeNugde (Gunnhild Stordalens hjertebarn). Anne Lise Nygaard fra HIOA vil presentere et plantebasert kosthold.

Jeg synes det er morsomt når arrangørene sørger for å få litt divergerende stemmer. Synd jeg ikke får tid til å høre på alle de andre, siden jeg må suse hjem for å forberede ettermiddagens kurs i melkesyregjæring, som jeg gleder meg akkurat like mye til.

Kurset i melkesyregjæring er rimelig fullbooket nå, men det er mulighet for å få med seg fagdagen som er gratis og åpen for alle. Du får til og med gratis mat til lunsj. Meld deg på ved å sende en epost til denne adressen: fagdag2016@gmail.com

Fagdagen holdes i Pilestredet Park 35, rom U”-005

pin

Her er programmet:


08:00-08:50: Registrering.

09:00-09:20: Introduksjon av studieprogrammet Samfunnsernæring og dagens program. 

09:20-10:20: «Bærekraftig matproduksjon og forbruk i et globalt perspektiv» med Aksel Nærstad fra Utviklingsforbundet. 

10:20-10:40: Kaffepause.

10:40-11:20: «Fornuftig kjøttforbruk» med Gry Hammer.

11:20-12:00: «Plantebasert kosthold» med Anne Lise Nygaard fra HiOA.

12:00-12:40: Lett matservering.

12:40-13:20: Knut Ivar Karevol fra GreeNudge.

13:20-13:50: Anne Marie Schrøder fra Matvett.

13:50-14:30: ØQ.

14:30-14:45: Oppsummering med Kjell Sverre Pettersen, professor i helsekommunikasjon ved Samfunnsernæring, HiOA.

Mingling fra 14:45.

Siden til facebook-arrangementet er her: https://www.facebook.com/events/927356967319921/

 

La humla suse for evig og alltid ved å bli med oss!

I dag har jeg vært på møte på Sabima i Oslo og møtt en viktig del av gjengen i den idealistiske foreningen La humla suse! Målet for møte var kreativ idemyldring for å skaffe mer oppmerksomhet rundt våre søte humler. Vi flommet over av gode tanker og er nå fulle av storslagne planer for våre utrydningstruede humler. Jeg kommer til å dele en del av det viktige arbeidet som gjøres av denne foreningen som består av en haug med kvalifiserte folk. Det er en utrolig kunnskapsrik og profesjonell gjeng å jobbe med, som i seg selv gjør det hele inspirerende å være med på.

Målene til La humla suse er følgende:

Sikre humlenes levekår i Norge

Bidra til økt/stabil bestand for humlearter i Norge

Øke bevisstheten og kunnskapen om humlenes behov

Det viktigste vi kan gjøre for humla er å være medlem i denne foreningen som jobber aktivt og kvalifisert mot bedrede forhold. Les deg litt opp på humla og kjøp medlemskap til deg selv eller dine kjære til jul eller bursdag, spesielt til sånne som har alt. Hva med å gi noe virkelig meningsfullt og bærekraftig? Du kan bli medlem HER!

Selvfølgelig er det også strålende om du planter humlevennlige arter i hagen eller i balkongkassa. Spar gjerne et hjørne av hagen din til en litt sjuskete naturalistisk stil, for humla liker godt å gjemme seg. Du må også i fremtiden gjerne være sløv med plenklippinga for det blir humla glad for. Sist men ikke minst må du spare Selja, for når dronningen våkner til live om våren vil hun nemlig dit, og har du kappet den ned så må hun fly enda lenger og det orker hun ikke når hun er sulten og drektig og tung i sessen etter en lang vintersøvn.

Du kan lese mer om hva jeg skrev om humler og bier tidligere i sommer HER!

Jeg håper og ber om et engasjement fra mine bevisste lesere, jeg blir utrolig takknemlig og glad om Humlene får seg et medlemsløft etter dette blogginnlegget!

HUMLESTAFETTEN! La humla suse!

Jeg skal komme med en litt pinlig innrømmelse. Jeg sugde på tommeltotten til jeg var 11 år. Jeg slutta med “totten” fordi det var pinlig å våkne i gymsaler på korpsturer og klasseturer med en badevåt tommel, faststørknet i munnviken. Nok var nok, men det var da også på tide. Uansett må vi 5 år lengre bakover i tid for at du skal få innblikk i en av mine mest traumatiske opplevelser fra barndommen, og til det som egentlig skulle være innfallsvinkelen til dette innlegget. Vi skal tilbake til sommeren da jeg var 6 år. Jeg satt i gresset på gården Hammer (forøvrig der mitt slektsnavn stammer fra) og så utover fjorden på Hopland- mitt sommerparadis. Jeg lente meg forsiktig bakover og da skjedde det skjellsettende; Tommelen min ble utsatt for et heftig angrep fra en humle. Jeg hadde trykket den flat slik at den ikke fikk suse. Så den stakk meg- og det i selveste grom-totten! Krisen var et faktum og det hovne sugeredskapet mitt var dysfuksjonelt i en uke. Jeg sørget og ble frarøvet nattesøvnen. Det var simpelthen gruforferdelig og jeg husker den følelsen som om det var i går.

Men jeg ble aldri sint på humla. Humla er nemlig snill og faktisk livsviktig hadde jeg lært. Den er ikke sint som vepsen og stikker kun når den er presset inn i et hjørne, i rent selvforsvar! Det var derfor humla stakk, for at hun skulle få fortsette å suse og holde jorden fruktbar og levende. For slutter humlene og biene å suse, så forsvinner plantene, og forsvinner plantene så forsvinner dyra, og forsvinner dyra da er det takk og farvel. Det er den nakne sannheten!

Hva kan du gjøre?
Etter denne lange introduksjonen, så skal jeg komme til poenget. For du kan nemlig bli med på å gjør humlas jobb lettere ved å bli med i Humlestafetten! Du kan videreføre humlastafetten ved å dele informasjon om humlene. Du kan for eksempel dele mitt blogginnlegg eller DENNE! artikkelen som er nylig publisert av NRK, som forklarer enkelt hvorfor biene og humlene er truet. Du kan også snakke med barna dine om du har sånne, eller elevene dine eller barnehagebarn om dette. Jeg har delt ut plakater om humlene i barnehagen vår og barna elsker å se på de forskjellige humlene med sine ulike gensere og bukser. De er veldig forskjelige av utseende. Gå på jakt etter humler (ikke røre, bare se) og finn ut hvilke humler du har mest av i ditt nærmiljø. Barna elsker slikt og det er en fin måte å lære dem og deg selv mer om disse arbeidsomme skapningene. Du kan så frø som blir til blomster som humlene elsker eller få din egen humlekasse i eller nær drivhuset ditt. Er du et skikkelig råskinn, så skaffer du deg eget bifolk eller slår deg sammen med flere om å røkte bier, enten du nå bor på landet eller midt i en by. Du kan se mer om urban bierøkt på youtube HER!  En viktig og engasjerende TED-tale finner du HER! Du kan lese mer om urban bierøkt i England  HER!

Du kan også støtte biene ved å ved å kjøpe Norsk honning og krev gjerne at den er økologisk, selv om mye av honningen her til lands uansett er rimelig økologisk. Ønsker vi en ren klode må vi også kreve ren mat. Honning er kanskje en av vår tids viktigste råvarer og er uten tvil mitt favoritt-søtningsmiddel. Jeg jakter på en oversikt over alle økologisk honningrøktere som kan oppdrives her til lands, så om du kjenner en økologisk birøkter og har kontaktinformasjon til denne så rop ut i kommentarfeltet eller send meg en mail gryhammer@hotmail.com.

Humler og bier er en og samme sak. De er alle viktige for pollinering av svært mange planteslag. Til og med Obama holder en knapp på å beholde biene, håper han gjør mer enn kun å snakke vakkert om det, som du kan se HER!

Colony collapse disorder er et problem i birøkterbransjen som brer om seg som ild i tørt gress. Hele biesamfunn kollapser og dør. Det kan skade matvareproduksjonen så inderlig at vi til slutt ikke har mat på bordet. Fra jord til bord blir blott en floskel. Forskere og røktere klør seg i hodet og har i årevis ikke forstått hva som er problemet. Nå vet vi alle hva dette skyldes.

Neonicotinoider er en giftig gruppe sprøytemidler som brukes hyppig over hele kloden. Forskere har funnet ut at biene mister navigeringsevnen og hele 85% reduksjon av ny dronningtilvekst i biesamfunnene.

Dette er dramatiske tall. Det er ikke mange dagene siden bøndene her i Hole-bygda jobbet på spreng med å sprøyte kornårkene. Vi skryter av å ha den mest fruktbare jorden i Norge. Vi jobber altså på spreng for å ødelegge denne fruktbarheten og det er umåtelig trist, spør du meg.  Forskere har funnet en tydelig reduksjon i avlingene på grunn av reduksjonen av humle-og biebestanden i flere områder. Likevel går vi med skylappene på og sprøyter som aldri før.

Vi har et samfunn og dessverre også en matvareproduksjon som er bygget opp rundt prinsipper om rask profitt. Det er derfor vi stadig ser groteske dokumentarer på TV om Monsanto, dyretransport i EU for ikke snakke om våre egne og syke Prior-kyllnnger. Hvordan røkte jorden slik at man får mest mulig og størst mulig avling, synes å være viktigere enn bærekraftighet, respekt for dyra, vår egen helse og Moder Jord. Mange bønder føler seg tvunget til å drive konvensjonelt og mener de ellers ikke har et levebrød.

Markedskreftene tar ikke hensyn til økologi og en bærekraftig fremtid. Dette må vi som menigmenn snu, ved å opplyse, kreve og kjempe for våre små arbeidere/humlene, og kreve ren mat. Da må både politikere, bøndene og markedskreftene endre seg i takt med våre ønsker og behov. Klarer ikke de å ta ansvar så må vi gjøre det! Mister vi biene og humlene, så mister vi alt.

Du kan lese mer om den fine initiativtaker Anne og prosjeket HUMLESTAFETTEN på Moseplassen. Bli med og fortsett stafetten.

Jeg bruker honning nærmest daglig når jeg lager bompisaft, som du finner oppskrift på HER! Andre bie-produkter som jeg hyller er propolis, bipollen og bidronning-gele. Jeg har skrevet mye om velsmakende og immunstyrkende produkter som biene lager og den fare biene står overfor mange steder her på bloggen. Blant annet HER!  og HER!

Biene og humlene (som jo tilhører biene) er vesentlige i bevaringen av jordens ulike økosystemer. Biene og humlene er utrydningstruet. Vi har fire år igjen på jorden den dagen alle biene er utryddet, den nakne sannhet. Bare les HER!

Jeg opplever det som min plikt å bidra til å berge kloden. Jeg har satt fire barn til verden, jeg må etterlate meg en bærekraftig verden for dem. Jeg må gjøre alt jeg kan! Å være en del av humlestafetten er et ledd i arbeidet mitt. Det samme er det å jobbe sammen med den kunnskapsrike gjengen i prosjekt La humla suse! Vi vil gjerne ha flere med oss der også! Du kan lese mer om prosjekt La humla suse HER! Jeg skal skrive mer om det snart.

Synes dere det er lite kos og surdeigsbakst på bloggen min om dagen, så er det riktig observert. Vi nyter godt av den gode og nærende maten som før her i heimen, men akkurat nå har jeg vært veldig gira på å redde humler, bier og remineralisere jorden via bærekraftig husdyrhold. For deg som ikke har lest mitt innlegg om hvordan systematisk beitefôring kan reversere klimaproblemene vi står ovenfor så håper og ber jeg deg om å lese HER! Det er bare så utrolig viktig og noe alle burde vite og jobbe i samme retning for å få til. Alt henger sammen og heldigvis er det flere og flere som våkner opp og ser dette!

Du får forresten mer av mat og kos om du følger meg på instagram der jeg heter  @mynordicpantry Det er så lett og raskt gjort å dele glimt fra hverdagen der! Følg meg gjerne! Jeg lover forresten å dele litt oppskrifter på godsaker fremover her på bloggen min også.

For dere som savner meg og det jeg skrev mest om før… Dette handler om akkurat det samme. Dette ER Fra jord til bord! Ønsker vi  en ekte matrenessanse, så er det humler, bier og systematisk beite ved hjelp av våre husdyr som kanskje er de viktigste brikkene i jobben mot å nå dette målet og at vi som forbrukere KREVER ren mat i butikkene. Vi lever i et markedsstyrt samfunn og da har forbrukeren mye makt. Vær så snill å engasjer deg i alt dette og benytt deg av din makt. Les, lær og misjoner!

Moder Jord bør være alles Gud- på tvers av religioner! Vi burde alle tilbe den, for det betyr alt for fremtiden til våre barn!

Kjøp mine online-kurs her

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1