• 1

Tag Archives: brødmat

Lussekatter av svigermors superdeig!

Jeg har verdens beste oppskrift på bolledeig, eller det vil si svigermor har det, og har delt den med meg. Når vi nå skal lage lussekatter så er utgangspunktet for hele gildet noe du kan lese deg til HER!
Ta utgangspunkt i svigermors superdeig, men tilsett 2 dl rårørsukker evt kokosblomstsukker, 1 ss gurkemeie og 1 ss kardemomme.
 
Lag passe tykke pølser av deigen og rull dem til lussekatter. Jeg baker ikke ut i mel men bruker smør som jeg kliner utover kjøkkenbenken og i hendene.
 
Dytt en rosin i hver krøll.
Pensle lussekattene med et sammenpisket egg.
Stek på 190 grader i 12-15 minutt.
 
De er så gode at det er helt skummelt. Jeg bruker å dele dem  og smøre et tykt lag smør før servering. Godt ekte smør kan man ikke få nok av !!!
 
For dere som lurer på hvorfor jeg langtidshever og bruker lite gjær? Jo fordi jeg ønsker å gjøre baksten lettere fordøyelig. Jeg spiste litt for mange uten å få den sedvanlige mageknipen jeg får når jeg spiser brød og bollemat ute i verden.
 
 

 

Knasende sprø hjemmelagde knekkebrød med kardemomme og tranebær

Jeg var utrolig fornøyd da jeg tidligere i høst fant opp DENNE oppskriften på sprø, knasende og lettfordøyelige knekkebrød. I dag får dere en ny variant knekkebrød, som passer nydelig til vellagrede oster, brie, camembert…. vel egentlig passer de godt til alt mulig. Det er kanskje den oppskriften på knekkebrød jeg er aller mest fornøyd med av de du finner her inne på bloggen min. Svigermor ble helt vill da hun smakte dem. Så her kommer den:

Oppskrift knekkebrød med kardemomme og tranebær

3 dl valnøtter
3 dl hasselnøtter
3 dl linfrø
3 dl gresskarkjerner
1 ts salt
3 eggehviter
6 dl vann
1,5 dl tørkede tranebær eller usvovlede aprikoser, svisker eller annen tørket frukt
2 ts kardemomme
1 ts natron

Ha nøtter og frø i vann og salt over natten eller i ca 8-12 timer. Så kjører du frø og nøttemassen i foodprocessor med s-blad sammen med de øvrige ingrediensene til en deigete masse.

Ta deg god tid og pust dypt når du brer massen utover to godt smurte stekebrett eller om du velger ubleket bakepapir. Først trykker jeg massen utover med hendene. Så bruker jeg lette drag med en slikkepott hundreogbørtåførti ganger og tenker varme tanker for å ikke bli amper under dette arbeidet som tar alt fra 3-10 minutt- alt etter som. Bruk siden av slikkepotten til lå rute opp i ønsket knekkebrødfasong.

Stek på 120 grader i 30 minutt. Senk temperaturen til 80 grader og stek videre til de er tørre og sprø.

Virkelig gode!

Nystekt pannebrød av surdeig

Jeg baker oftest brød på slump. Jeg kverner hele speltkorn av typen Høstspelt fra Sigdal kornmølle, til finmalt mel. Så har jeg i en dl eller to med rugmel for å få mest mulig effektiv nedbrytning av antinæringsstoffer. Jeg tilsetter vann og surdeigsstarter og en god neve salt og lar deigen stå og jobbe seg klar til å helles i brødformer. Av og til er det en liten slant til overs som ikke får plass i formene. Den blir ofte til pannebrød, full av egg, krydder og smør. Det er den enkleste sak i verden å lage.

Ingen fastsatte mål altså, men jeg kan godt gjøre et forsøk på å lage en oppskrift her til ære for dem som får nerver om ikke alt kan måles.

Sånn passe konkret oppskrift på pannebrød

2-4 dl boblende surdeigsstarter (resten av deigen som ikke kom med i formene)
3-6 egg
Et dryss stevia
1 ts ingefær
1 ts kanel
1 ts kardemomme
1 ts natron

Bland godt sammen med en ballongvisp og hell i en jernpanne + 2-4 ss ghee. La den stå på lav til medium varme og steke med lokk til du ser den er “tørr” og hullete på toppen- omtrent som når du lager Injera. Så snur du det tykke pannebrødet og lar det få en fin stekeskorpe på begge sidene.

Denne lages i en fei og børnene synes det er stas med noe annerledes til frokost eller i nisteboksen. Raskt å lage om morgenen om du lager røra (uten natron) kvelden før og setter i kjøleskapet, eller du kan steke om kvelden og servere til frokost. Smaker godt i et par dager, synes jeg.

Pannebrød er godt med ost, syltetøy, lønnesirup, hjemmelaget sjokoladepålegg og selvfølgelig mengder med  smør og/eller kokosolje.

Skolestart og barnehage! Hva sender jeg med barna?

 

Matboks over: Upasteurisert parmesan, viltmorr, surdeigsvaffel av fullkorn spelt av gammel art og økologisk gulrot.


Jeg liker best hverdagen og har alltid likt det  å være virksom- gjøre noe til gangs. Ferie er kos men nå er det tid for å gripe fatt i alle planer og prosjekter og få sving på sakene igjen. Rutiner og matvaner er en viktig del av denne trivselen for meg og jeg opplever at barna også liker strukturen i hverdagen. Det er kaos i mangfold uansett, at vi alltid jakter på sokkene her i huset og at 6 stasjonære mennesker og oftest et par besøkende genererer mye støy og rot, at vi stort sett er mellom 6-10 personer rundt matbordet til nærmest alle måltid. Opp i alt dette er det viktig å ha rutiner på det jeg synes er viktigst: MATEN!

I går var det første skoledag for mine tre eldste. Alle full av spenning. Nytt skoleår, ny ryggsekk, nye sko, nye lærere, treffe vennene sine igjen. Kjente meg godt igjen i de spente ansiktene til barna mine og hadde samme kriblende følelsen i magen som jeg husker jeg hadde ved hver skolestart, som liten.

Jeg får mange henvendelser fra lesere om hva man bør sende med barna sine i barnehage og skole. Jeg vil forsøke å fortelle litt om hvordan jeg tenker i dag- og den veien jeg har gått. ADVARSEL! Dette innlegget er langt. Det hele startet i 2004:

Mitt første barn sendte jeg i barnehagen i 50% plass da hun var ca halvannet år. Hun syntes det var fælt, ville ikke være i barnehagen og når jeg tenker på det i dag, så blir jeg fremdeles lei meg fordi ikke hadde henne hjemme til hun var klar. Fordi jeg kunne ha gjort det, vi hadde klart oss på en lønning en stund til. Jeg gjorde det fordi det skulle være sånn, å ha jenta i 50% var i grunnen uvanlig da også- og jeg følte meg ganske kontroversiell og tidvis uglesett fordi jeg ikke gjorde det samme som alle andre, fordi 100% er malen. I dag gir jeg blanke i hva alle andre gjør eller hva de skulle finne på å mene om meg og mine valg- og glad er jeg for det. Fordi det er mine valg, de valg jeg mener er best for meg og mine. Mannjen er jo også med på valgene, men akkurat når det kommer til maten, så er det ikke hans største interessefelt- noe jeg egentlig også er ganske glad for…

Den eldste fikk spise det alle de andre spiste i barnehagen høsten 2004, minus baconost, lettmelk, leverposteien og pølser- fordi vi ikke spiste konvensjonelt grisekjøtt og fordi jeg ikke serverte melk fra kartong. Dette var i den tiden jeg helst ville leve vegetarisk, men spiste noe villfanget fisk, elg osv.. Jeg bakte brød selv og barna fikk ost og yoghurt naturell- fordi jeg mente at syrnede melkeprodukt var det beste alternativ i melke-riket. Kosten i barnehagen besto stort sett av kneipp med soft flora margarin, rekeost på tube, kaviar på tube, brunost eller gulost. Hun fikk eplejuice som drikke.

Nummer to ble født året etter og startet i barnehagen i 50% da hun var ca halvannet år. Hun spiste akkurat det samme, men var i motsetning til førstemann spenn klar for å gå i barnehagen og smilte som en sol hver gang hun kom inn dørene på avdelingen. Men hun hadde også storesøster der, det var mye trygghet i det!

To år etter kom tredjemann til verden. Fordi han var født med en alvorlig hjertefeil startet han ikke i barnehagen før han var nærmere tre år. Han storkoste seg i sine 50%. Han fikk spise det samme som de andre barna det første halve året; kneipp, soft flora margarin, tube-ost og servelat, selv om det knyttet seg i magen bare jeg tenkte på det. For han hadde alltid vondt i magen når han kom hjem fra barnehagen. Jeg hadde frem til da tenkt at jeg var sær nok som  nektet barna mine å drikke lettmelk og at de ikke fikk spise svinepølser som serveres hver gang man skal hygge seg i institusjoner og selskapeligheter der barn er tilstede. Tenkte at jeg ikke kunne overføre til mine barn alle mine særheter og at de skulle slippe å være rare bare fordi jeg var det.

I mellomtiden hadde de to eldste fått påvist det som diagnostiseres som gluten- og melkeintoleranse. Jeg er hellig overbevist om at det næringsfattige kneippveldet og mine matvaner tuftet på manglende kunnskap har utløst disse svakhetene i mage og tarm som spesielt mine to eldste har vært plaget med. Sikkert fordi de har vært utsatt for dette kostholdet lengst.

Så tilbake til særheter. Det er ikke sært å sørge for at barna ikke har vondt i magen hver dag, går rundt med kulemager og har problem med å få av seg avføringen, eller kanskje motsatt, mange små har flytende avføring som et resultat av kosten. Jeg inngikk dermed jeg et kompromiss med meg selv og startet med å sende surdeigsbrød med et tykt lag meierismør i matboksen til min sønn. Så fikk han velge pålegg i barnehagen. Denne vrien sørget for at han fikk det bedre. De to eldste hadde nå startet på skolen og fikk all mat i boks, hjemmefra. Jeg hadde full kontroll over hva de spiste og det gagnet helt tydelig dem begge.

Når minstemor startet i barnehagen bestemte jeg meg for at feighetsprosjektet mitt skulle makuleres. Nå hadde jeg kunnskap nok til å vite hva som var best, nok var nok- ingen flere kompromiss. Både hun og gutten min fikk med seg fersk upasteurisert melk eller bompisaft i flaske, surdeigsbrød, godt og ekte smør og næringsrikt pålegg på skivene sine hver dag. Noen ganger så gutten min langt etter de andres mat og jeg ble enig med personalet om at han først skulle spise en skive av matboksen og så en skive av barnehagens reportuar til slutt, om slike situasjoner skulle oppstå.

Matboks over: hjemmelagde kjøttboller (middagsrester) med litt melkesyregjæret ketchup over, rester av helstekt kylling, min Familiemorr og noen staver økologiske gulrøtter.

Min opplevelse er at mange av mine barns medelever er nysgjerrige på maten de har med seg, de maser seg til en halv skive eller noe annet spennende de har med seg i matpausen. At de ikke er med i melkeordningen er heller ikke et problem. Vi har ofte besøk av venninner av jentene som ber om å få spise middag hos oss- de digger tradisjonsmaten jeg serverer.

Man kan ikke velge alle kamper som foreldre. Det er et hav med bursdager som skal avvikles i løpet av et år og mengder av ymse avslutninger. Alle disse markeringene byr på utfordringer om man tenker at barna skal kun spise rent og tradisjonelt. Et prosjekt som er dømt til å mislykkes. Jeg må selvsagt sende med eldstemann alternativer som hun tåler, men som oftest er der noe hun kan spise- om ikke annet enn å tylle i seg en kilo gele og 3 glass brus. Kampen mot bursdagsmat og godteposer vinner man ikke, med mindre man isolerer seg og melder seg fullstendig ut av samfunnet. Det er den eneste måten å komme seg fullstendig unna på. Mitt tips i møte med alle disse bursdagene er å gi barna en solid middag før de går i selskap, gjerne rikt på protein, fett og gelatin. Dette måltidet vil gjøre at de spiser litt mindre i selskapet og vil også beskytte noe mot karbohydrat-overdosen slike selskapeligheter medfører.

Tilbake til skolen. I dag består en klasse av elever hvis foreldre er et sammensurium av vegetarianere, adventister, muslimer, buddister, ekstreme nøtteallergikere eller rett og slett helt vanlige nordmenn. Det er rom for å velge annerledes, det er i dag blitt helt normalt å ikke spise eller gjøre som alle andre. Når det er sagt så liker jo barn å føle tilhørighet med sine jevnaldrende. Jeg tenker at så lenge jeg ikke kler barna mine i batikk, slengbukser, klipper Mowgli-sveis på dem eller dytter på dem Harry Potter- briller, så kan godt matboksen se annerledes ut enn den helt vanlige varianten. Jeg har aldri hørt at mine barn blir ertet eller plaget fordi de har oksetunge på brødskiva eller ferskmelk i termosen. Medelevene synes heller det er litt kult, vel de som i det hele tatt bryr seg om akkurat det.

Tips på tampen!

1) Invester i matbokser som gir plass til forskjellig type mat. Eksempel på slike er Duggurds matbokser som du ser bilde av øverst i dette innlegget, eller den nye populære Kaluza- matboksen (PBA fri silikon- det står den kan vaskes i oppvaskmaskin, men jeg er ur-skeptisk til å varmebehandle silikon, så jeg vasker dem for hånd i vann som ikke er spesielt varmt).

2) Kjøp en god termos (f.eks Klean Kanteen- som Duggurd selger og sender i posten) og varm opp gårdagens kraftsuppe til den er sånn passe varm og hell på. Kjempestas å slurpe i seg litt varm, nærende suppe nå når høstmørket og snørrnesene melder sin ankomst. Kanskje hyppig inntak av varmende kraftsupper holder nesen tørr hele sesongen?

3) Lag større porsjoner middag enn det du vanligvis gjør, slik at du kan sende med rester i matboksen. Så slipper man de tørre brødblingsene hele tiden.

4) Pakk matboksen kvelden før om du er B-menneske. Jeg er ikke spesielt kreativ kl 07 om morgenen….

5) Lag klart Bompisaft kvelden før, varm opp neste morgen så har du gelatinrik styrkedrikk både til frokost og i termosen på skolen/barnehagen. Verdsettes veldig av de små, spesielt på turdager.

6) Dersom du har barn i barnehagen så tipser jeg deg om å unngå å lese magasinet Glade barn i barnehagen i sømmene. Dette bladet deles ut til alle barnehageforeldre her i bygda, så jeg vil tro flere får det i hende. Jeg advarer deg spesielt mot å lese “sunn og kjapp UKEMENY” på side 113 og  der hvor seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Trine Husøy, forteller at MSG er trygt og at alle forskere er enige om dette, på side 109. Vet du bedre blir du bare forbanna av å lese disse sidene, har du ikke peiling blir du simpelthen villedet til å fôre barna med noe helseskadelig og bør heller lese noe annet! Utover disse to advarslene så er jo bladet helt greit og dette var ikke et forsøk mot å hetse selveste bladet, men et par av artiklene og noen øvrige oppskrifter hist og her, vil du få høy puls av å lese.

No knead bread

                                                                                                                                                                  























Jeg synes det er morsomt med litt variasjon av og til, for mye og for lite av alt…., ikke sant? Som oftest bakes det nå tre surdeigsbrød i slengen, store og matige uten et fnugg av fint siktet mel. Her er en festoppskrift på langtidshevet og syrnet brød, av en litt penere art. Hva skulle jeg gjort uten supersøster som inspirerer meg når jeg ikke har inspirasjon selv? Dette er hennes oppskrift!

Oppskrift No knead bread
4 dl vann
2 dl sur myse, (evt 2 dl ekstra vann og 2 ss surdeigsstarter)
Totalt 6 dl væske
650-700 g mel. (f.eks 350 g siktet spelt og 350 g sammalt fin)
2 ss honning
1 ss salt
et hjørne av en blå gjærpakke, omtrent på størrelse med et bringebær.
Rør sammen deigen og la det stå på benken i 12 timer.
Slå så deigen sammen og la det stå en time til.
Sett ovnen på 250 grader.
Sett inn en støpejernpanne med lokk slik at den blir varm.
Når ovnen er varm tar du gryta ut av ovnen, dryss havregryn i bunnen av gryta (for at deigen skal slippe lettere) og hell deigen i. Sett på lokk å la brødet steke under lokk i 30min, så 15 min uten lokk.
Avkjøl brødet 20 min før du tar det ut av gryta.
  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1