• 1

Tag Archives: Hjertesukk og fakta

Jeg skriver ikke en interesse-blogg for Norsk Cøliakiforening eller Norsk Proteinintoleranse Forening! Surdeigsbrødet mitt er langt fra glutenfritt!

Med jevne mellomrom mottar jeg private meldinger eller kommentarer på bloggen min der jeg blir oppdradd ganske strengt til å måtte forstå at oppskriftene mine på surdeigsbakst eller syrnet brød ikke er glutenfri og kan derfor ikke anbefales til cøliakere. Siste gang dette skjedde var aldeles nylig i kommentarfeltet på et tre år gammelt innlegg på hvor en anerkjent professor beskyldet meg for å anbefale surdeigsbrød for cøliakere i blogginnlegget mitt om mini-polarbrød. Hun har ingen belegg for å komme med slike påstander, da blogginnlegget mitt ikke sa noe som helst om cøliakere eller at jeg anbefalte dem noe som helst (det er nå blitt redigert). Dette forteller meg at hele bloggen min blir jevnlig brukt og at også cøliakere finner inspirasjon på mine nettsider. Det synes jeg også er veldig flott, da jeg mener at jeg formidler et budskap som vil gagne de fleste.

Jeg skriver derfor dette blogginnlegget for å oppklare et par helt grunnleggende punkt, fordi jeg forstår at mange misforstår hva som skjer når et korn melkesyregjæres ved hjelp av surdeig og hva som er min intensjon bak bloggen min.

Here we go:

1) Surdeigsbakst med naturlig gluteninnholdige kornsorter er IKKE glutenfri.
Det som skjer i løpet av fermenteringsprosessen er så komplekst at vi enda ikke har oversikt over alt hva mikroorganismene virkelig gjør med kornet. Men det vi vet er at om en surdeig får stå i romtemperatur lenge nok, så startes det en effektiv nedbrytning av glutenet. At noe blir brutt ned, betyr ikke det samme som at man forsvinner og blir borte. Bare hør Gabriellas song fra den nydelige svenske filmen Så som i himmelen, HER! Sånn helt uten sammenligning forøvrig …
Den forskningen jeg har tilgang på som omhandler gluten, fermentering og cøliaki er referert til flere steder i bloggen min og i min første bok om fermentert mat og drikke. Jeg har ikke diktet opp konklusjonen fra denne forskningen og den kommer ikke fra løse luften. Med denne forskningen i ryggen så fermenterer jeg mine surdeigsbrød i minst 12 timer, gjerne opp til 18-20 timer- og ALLTID i romtemperatur, siden de melkesyreproduserende bakteriene er varmeelskende og jobber mest effektivt da!

Det finnes altså en del forskning som viser at enzymene klipper av de delene av glutenproteinet som er problematiske for fordøyelsen. Glutenproteinet oppfører seg da som om det allerede er delvis fordøyd og vil dermed ikke belaste fordøyelsen like mye som bakst som ikke er melkesyrebehandlet. Det er ingen garanti for at en cøliaker ikke vil få en fysisk eller psykisk reaksjon i møte med konsum av surdeigsbakst på gluteninnholdige kornsorter, selv om en del forskning peker i retning av at det er lite å reagere på etter et visst antall timer fermentering. Og dersom en reaksjon skulle oppstå, så er det vanskelig å vite om det da er glutenet i surdeigsbrødet, andre substanser i kornet eller i det øvrige pålegget- eller summen av alt som skaper en reaksjon i tarmen. Kun en blodprøve vil kunne bevise det helt sikkert. Jeg er derfor enig med interesseforeningen i at det kan være like greit å unngå surdeigsbakst på gluteninnholdig mel. Helt og fullt! Spesielt siden man kan være stålende velernært uten et eneste korn i kostholdet, enten det er glutenfritt eller inneholder gluten. Så finnes det også mange fine og glutenfrie kornsorter man kan bake med, som for eksempel teff (min favoritt)!

2) Det er ingen tvil om at surdeigsbrød er lettere å fordøye enn vanlig kneipp, men jeg gir ikke klarsignal for at cøliakere kan spise det. 
På alle mine kurs sier jeg høyt og tydelig: Surdeigsbakst på mel som inneholder gluten er IKKE glutenfritt, selv om man kan si at fermenteringsprosessen uskadeliggjør glutenet for folk flest med en noenlunde fungerende fordøyelse. Cøliakere går selvsagt ikke under denne kategorien mennesker. Jeg har hatt flere cøliakere på mine kurs som har valgt å prøve å smake på mine surdeigsbrød og mange som ikke spiser dem, etter at jeg har sagt at det må skje på eget ansvar. Jeg har hatt barn med cøliaki på mine kurs, og de har IKKE fått lov til å smake på surdeigsbrød basert på spelt, det har jeg tatt ansvar for. Jeg har også holdt kurs for Norsk Proteinintoleranseforening hvor deltakerne har fått mange gunstige tips om hvordan man kan gå frem for å bygge opp en velfungerende fordøyelse og da uten tilførsel av kornbaset mat, i alle fall i starten av en omleggingsprosess. Om man ikke spiser brødet, så er det mengder av andre godsaker vi kan melkesyregjære som er gunstig for fordøyelsen og som er med på å skape/evt. gjenoppretter en rikere mikrobiota.

3) Man behøver på ingen måte å spise korn for å være velernært! 
Snarere tvert om, selv om våre helsemyndigheter anbefaler oss å spise rikelig med fullkorn og helkorn. Jeg er sterkt uenig! På samme måte som jeg er sterkt uenig med alle eksperter som anbefaler glutenintolerante og cøliakere å oppsøke glutenfri-hylla i butikkhyllene for å finne erstatningsprodukter. Enhver som tar en rask sjekk på ingredienslista på en glutenfri kjeks- eller pastapakke, vil umiddelbart skjønne at de ferreste av ingrediensene er med på å fremme robust helse. Jeg har selv en datter med påvist glutenintoleranse, men jeg kjøper sjeldent rasket fra disse hyllene, selv om legespesialisten som avdekte intoleransen anbefalte meg å dra på harry-handel fordi glutenfrie produkter var så mye billigere hos søta bror enn i Norge. Uten å glorifisere meg selv for mye så kan jeg si at jeg kjøper glutenfri pasta og serverer min familie kanskje tre-fire ganger per måned. Denne maten er ikke en viktig del av vårt daglige kosthold, selv om jeg noen ganger tyr til raske løsninger. Man finner sjeldent eller aldri god helse i raske og raffinerte karbohydrater enten man er cøliaker eller ei. Noe som leder meg til det viktigste momentet mitt i dette blogginnlegget, nemlig punkt nummer fire:

4) Jeg skriver ikke en interesseblogg for mennesker med cøliaki eller glutenintoleranse, eller forøvrig noen andre intoleranser. 
Det jeg forteller om i min blogg er hvordan ekte og skikkelig mat, som er behandlet på optimalt vis, har vært med på å gi meg en langt bedre helse enn noe annet kosthold. Jeg deler også mine erfaringer med å ha ansvaret for å ernære fire barn og en mann som aksepterer å bli fôret av meg. All erfaringsbasert kunnskap, i tillegg til evidensbasert forskning viser at fermentering, kraft og gelatin gjør all mat lettere å fordøye for ALLE, med eller uten fordøyelsesrelaterte plager. Naturlig melkesyregjæret mat og drikker er med på å skape en rikere og mer kompleks bakterieflora, som igjen gir et sterkere immunforsvar hos alle. Mettet fett fra friske dyr er ikke farlig, men gir både tarmceller og magesekk viktige bidrag til en velfungerende fordøyelse for alle. I tillegg finner jeg stor glede i den noe dypere meningen med å spise fra jord til bord. Å være nærmere jorden og i tettere kontakt med maten jeg lager til min familie, gir en dimensjon til min fysiske og mentale helse som jeg tidligere ikke var bevisst og derfor ikke vektla.

Vi er fremmedgjort maten vi spiser, barn flest vet ikke hvor ubarmgjertig sukkerindustrien er og mangler kunnskap om husdyrindustrien i vårt eget land. Konvensjonell oppdrett av kyllinger, eggproduksjon eller produksjon av svinekjøtt er grelle eksempler på hvordan økonomiske interesser overstyrer all tenkelig moralsk og etisk standard i et såkalt verferdssamfunn. Det er en skamplett i menneskehetens historie at vi distanserer oss så tydelig fra maten vår at vi aksepterer systematisk dyremishandling uten å mukke, eller vi sier at vi tror det dessverre er nødvendig. Det er IKKE nødvendig og jeg protesterer alt jeg kan mot dette! Jeg protesterer også sterkt på utarmingen av jorden som et resultat av ensrettet jordbruk, det påvirker også kvaliteten på maten vår. Jeg har skrevet om dette mange steder på bloggen min, jeg mener jordvern og jordkvalitet er vesentlig for å kunne spise seg til god helse. Les for eksempel HER om det jeg finner viktigst av alt, nemlig hvordan målrettet beitebruk kan binde karbon til jorden, forbedre jordkvaliteten og reversere drivhuseffekten.

Jeg ser at punkt fire har mange ord og det er for å vise at jeg ikke skriver en interesseblogg for spesielt syke mennesker med spesifikke diagnoser, men jeg skriver om mat som jeg er sikker på vil gagne helsen til alle slags mennesker og også dyra- ja, faktisk hele jorden. Jeg innser at dette høres pompøst ut, men jeg mener det, fra innerst inne i hjerteroten!

5) Dersom det er noen der ute som har trodd at jeg mener at cøliakere kan spise mine surdeigsbrød og derfor i god tro har bakt, spist og blitt syke av dette, så er jeg oppriktig lei meg for at det har skjedd. Dersom jeg har sagt eller skrevet noe som oppfattes slik, så til hører det i så fall til fordums vranglære i mitt første spede møte med denne logikken for mange år siden. Det har ikke vært min intensjon å ødelegge for noen med å blogge om det jeg gjør, snarere å gi dere verktøy til å behandle maten slik at den er lettere fordøyelig- som igjen gir et bedre tilgang til næringsstoffene i maten vi spiser.

6) Jeg kommer ikke til å gå inn på hvert surdeigsinnlegg på bloggen min og skrive: Dette anbefales ikke til cøliakere, men jeg har skrevet det i det blogginnlegget som stadig vies oppmerksomhet fra medlemmer av Norsk Cøliakiforening og nå også fra en professor som er talsbærer for cøliakere. Innlegget er DETTE! og jeg gjør det kun for å være grei, denne ene gangen!

* Jeg håper at noe ble klarere, at dere forstår intensjonen bak bloggen min og aksepterer konseptet bak fra jord til bord. Det er et dypt personlig prosjekt, som heldigvis gir mening for mange. Jeg håper og ønsker å holde fast på det jeg gjør og håper at dette innlegget kan deles på ulike interessesider for Norsk Cøliakiforening og Norsk Proteinintoleranse Forening, slik at bildet nyanseres. Jeg har forstått at det er på Facebook det oftest oppstår hissige debatter rundt mine ulike utsagn om surdeigsbakst! Jeg anbefaler også dem som provoseres av måten jeg formidler mat på å heller finne inspirasjon til glutenfri mat andre steder enn på bloggen min. Siden jeg ofte lager mat ut fra tradisjonelle tilberedningsmetoder og bruker kornsorter med tradisjoner i Norge, så er brødoppskriftene mine og den øvrige baksten sjelden helt glutenfri.

PS! I en reportasje i Bedre helse for et par år tilbake puttet desken en billedtekst på surdeigsbrød og skrev at surdeigsbrød er sunt for glutenintolerante. Dette har jeg aldri sagt og etter at dette ble trykket har journalister blitt advart mot å intervjue meg fordi jeg krever å lese hvert eneste ord, og ha kontroll på alle billedtekster, ingresser og andre eventualiterer før det kommer på trykk. Dette var svært uheldig og er det eneste stedet jeg til nå vet at noe slikt er blitt påstått fra mitt hold. Siste journalist flirte da hun kom hjem til meg og sa hun var blitt advart mot meg, på grunn av denne kontrollerende virksomheten min! Jeg har likevel ingen garanti for at det ikke sitter en tulling og skriver noe den ikke burde ha skrevet, og som da går ut over meg eller i verste fall noen av dere.

Tips! Om jeg skulle komme med ett eneste råd til en cøliaker, siden jeg tydeligvis har mange cøliakere som følger meg, så er det at du bruker like mye energi på å bygge opp eller gjenopprette en god tarmhelse, som det du gjør på å unngå gluten. Dette oppnår du blant annet ved å tilføre kroppen næringstett mat som er behandlet på optimalt vis for optimalt næringsopptak, og her finner du mange fine oppskrifter på bloggen min. Les blant annet DETTE! innlegget.

Jeg tror at nøkkelen til god helse ligger i skjæringspunktet mellom å være velernært, ha mestringsfølelse i hverdagen og i gode venne- og familierelasjoner.

Sitater og utdrag fra tekster jeg finner mening i. Ny bloggserie!

Jeg leser bøker hele tiden. Mange bøker slukes og da oftest handler disse om mat. Jeg leser også en del forskning som jeg finner mye interessant i. Denne nye blogg-serien består av utdrag fra bøker, forskning og annet jeg finner mening i og som jeg ønsker å lagre på. Bloggen min er jo også for meg blitt en oppsamlings-stasjon for viktige oppskrifter og annet jeg skulle finne på å finne på å lete frem igjen, i min hverdag. Da slo også tanken meg at den kunne bli et lite bibliotek av sitater og utdrag av ulik litteratur, både for min del og din- om du skulle finne mening i det.

Jeg begynner denne nye bloggserien min med utdrag fra Niels Christian Geelmuyden sin enormt viktige bok
Sannheten på bordet. Den er forøvrig på salg hos adlibris i disse dager, du finner den HER!


Det kommer nok sikkert mange uttrekk fra den boken, da det er mye oppsiktsvekkende jeg mener man som Norsk forbruker og mat-entusiast bør forholde seg til.

Dette utdraget er hentet fra side 134 og 135 i boken og gjelder den flengende kritikk Mattilsynet fikk fra EU-kommisjonens veterinærkontor og EFTAs overvåkningsorgan ESA etter at de i 2009 inspiserte norsk dyrehold. De mente Mattilsynet ikke hadde gjort jobben sin og her er noe av årsaken til den konklusjonen, som Mattilsynet selv fant ut da de inspiserte 1/4 av alle Norges kyllinggårder og rugerier to år etter:

“Ved to tredjedeler av gårdene ble det funnet grove avvik med hensyn til stell og tilsyn. Det ble blant annet påvist mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivningsrutiner. 


Hver tredje gård hadde bløtt eller etsende strø, med tilhørende skader på dyrene. Ved fire av fem slakterier ble det avdekket brudd på gjeldende lovverk. Nesten hver femte gård hadde flere enn 23 kyllinger per kvadratmeter. I henhold til gjeldende regelverk skal 19 kyllinger dele en kvadratmeter.

Plassen blir ikke bedre ved at den dominerende slaktekyllinghybriden Ross 308 er avlet frem og patentert av det amerikanske selskapet Aviagen Group med sikte på ekstremt hurtig vekst, overdimensjonert brystparti og stor kjøttfylde. Den raske veksten påskyndes ytterligere gjennom ensrettet bruk av kraftfôr .



Avlsegenskapene og feilernæringen utgjør en stor belastning for både kyllingens skjelett og indre organer. Kroppsvekten dobles for hver dag. Hadde en nyfødt baby blitt utsatt for samme veksthastighet, ville kroppsvekten vært over 100 kilo i løpet av en måned. En kalv ville veid et tonn i løpet av fire uker. For mange kyllinger blir kroppsvekten så høy at bena knekker. Slik har det seg at mange kyllinger dør av sult like ved kraftfôret.


Nyrelidelser, uttørking og svimerker fra ammoniakken i avføringen på brystparti og føtter er utbredt. Mange utvikler også hjertesvikt fordi det hoper seg opp væske i buk og lunger. Hjertestans er en vanlig dødsårsak i kyllingens korte liv. En unaturlig dødsårsak sett i lys av at kyllingen slaktes når den har tilbakelagt en prosent av sin tilmålte levetid fra naturens side.


Dyrevelferdsloven forbyr avl som hindrer dyret i å utøve normal adferd, men håndheves åpenbart ikke når det gjelder industrikyllinger. Nærmere to millioner norske kyllinger dør hvert år av sykdom, skader og underernæring før måneden er omme. Kalkuner, som det i Norge slaktes nærmere to millioner av årlig, lider under mange av de samme problemene som kylling.


Tettheten kombinert med fraværet av dagslys, frisk luft, mosjon, og naturlig fôr gjør at smittepresset fra bakterier og parasitter blir stort. Særlig utbredt er tarmbetennelse med blødning. Fôret er derfor daglig tilsatt antibiotika, som regel Narasin. Unntakene i så måte er økologiske kyllinger. 


Hos produsenter som Holte og Stange får ikke dyrene antibiotika i fôret. Årsaken antas hovedsaklig å være at kyllingen gis bedre plass. Hadde man hatt ti kyllinger per kvadratmeter i stedet for 19, ville det ikke vært behov for antibiotika. Tettheten er altså et av hovedproblemene i konvensjonell kyllingoppdrett.


Dagens regelverk sier at hver kvadratmeter kan romme inntil 34 kg levende vekt. VG kunne i desember 2012 fortelle at Mattilsynet jobber med å EU-tilpasse dagens forskrift, slik at kyllingene må stå enda tettere.”

Vi vet at Sylvi Listhaug ønsker å effektivisere dyreholdet i Norge ytterligere. Vi har nylig bevitnet 3 dødsfall i Danmark knyttet til multiresistente bakterier som er et resultat av organisert dyremishandling i Dansk kjøttindustri. Vi blir syke av å spise syke dyr og vi biter oss selv i halen med denne grådighetspolitikken. Du kan lese/se mer om dette HER!

Du kan lese mer om forskere sine bekymringer rundt multiresistente bakterier som resultat av den voldsomme antibiotikabruken i industrialisert dyreproduksjon HER!

Er det virkelig ingen sunn fornuft igjen, når følelsene åpenbart ikke er med på å bestemme hvordan vi  skal behandle våre dyr?

Jeg har lyst til å filleriste landbruksminister Sylvi Listhaug, men tillater meg å sitere Jesus med en twist: “Tilgi henne for hun vet ikke bedre!”

- Jeg tåler en trøkk

(Bildetekst til bildet som er lånt fra Dagbladet, er et sitat fra min bestemor: ” Du kan le du, men gråten tek meg!”)

I dag gikk jeg forbi et stort fareskilt, der Erna Solberg, Siv Jensen og Sylvi Listhaug smilte sine blå-blå smil innrammet av en flott rød trekant. Jeg trodde først at det var et russe-stunt, men forstod raskt at det måtte være utsendte fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag som hadde sørget for mai-pynten.

Jeg forstår godt at Norsk Bonde- og Småbrukarlag bryter jordbruksforhandligene. Det kvalmeste er når Sylvi Listhaug håper at ikke bruddet rammer den uskyldige tredjepart, som er oss forbrukere. Hun burde filleristes, hele damen. Det er jo hennes politikk som ødelegger for oss. I fare for å virke arrogant så siterer jeg Jesus med en liten twist: “Tilgi henne, for hun vet ikke bedre!”

Norsk Bonde- og småbrukarlag er i harnisk over årets jordbruksoppgjør og har brutt forhandlingene. Jeg er så anti-blå-blå som jeg kan bli, men vi må faktisk også huske på at det var de rød-grønne som arrangerte forspillet som de blå-blå nå sørger for at ender i et død-drukkent nachspiel. De rød-grønnes politikk sørget for en effektiv nedlegging av gårdsbruk i Bygde-Norge med en påfølgende gjengroing av kulturlandskapet som resultat.

På sikt vil viderereføringen av denne politikken som Sylvi Listhaug nå representerer, og gir ny energi i kraft av mørkeblå grådighetsmentalitet og kynisme, sørge for ytterligere økt dyretetthet, mer antibiotika og annen medisinbruk, ytterligere gjengroing av kulturlandskapet, mindre dyr på beite, økt bruk av importert kraftfôr og vi vil blir mindre selvberget. Vi kan se langt etter kortreist mat i fremtiden dersom disse blå-blå storhetsdamene får regjere i mange perioder fremover.

Du kan lese mer om Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine synspunkter for bruddet HER!


Jeg er overbevist om at alle mine småbruker-forfedre vrenger seg i graven over dagens jordbrukspolitikk. Mine besteforeldre lærte meg mange ordtak, her er noen flere treffende:


” Det er ingenting som veks inn i himmelen!”
” Mykje vil ha meir!”
” Den grådige er fattig, sjølv om han eig heile verda!”


Dette blogginnlegget blir delt i fleng på facebook i dag, ser jeg. Så da siterer jeg også en av mine følgere der, hun heter Hege, sånn helt avslutningsvis: 


“Klart hun vet hva hun gjør! Måtte Gud tilgi oss for at vi tillater det. “





































































En av de største mytene i moderne tid er at mettet fett er helseskadelig, jeg må bare sette fokus på det igjen!

Mettet fett forårsaker ikke sykdom og de som kutter ut fett fra kostholdet blir ikke friskere. Det finnes ingen seriøse studier som kan gi hold til myten om at mettet fett fører til hjertesykdom.

Les DENNE artikkelen fra The Telegraph hvor de viser til en gjennomgang av de siste 50 års forskning på mettet fett og sykdom, gjort av Cambridge University. Jeg anmoder også alle som leser dette å dele innlegget på fjesboka og på mail og oralt i lunchpausen og på vinklubben og i syklubben og på gutteturen- og til alle kritikere du vil møte på din vei.

Jeg mener det er utrolig viktig å bekjempe helseskadelige kostholdsråd som også våre egne helsemyndigheter, mange utdanningsinstitusjoner gjennom foreldet pensum, leger og ernæringsfysiologer fortsetter med! Den er kun de modigste av disse titulerte som tør stå oppreist mot den brede samfunnsoppfatning om at mettet fett fører til sykdom. La oss helt enkelt si at jeg oppfordrer deg til sivil ulydighet og i den forbindelsen vil jeg be deg om å lytte i 5 minutt på DENNE gjengivelsen av fine Matt Damon. Av og til er det viktig å ikke være en lojal samfunnsborger da denne, ofte naive, tilnærmingen til samfunnet er med på å øke maktkonsentrasjonene der de ikke hører hjemme. Det er sjeldent til det beste for folket, som jo er flertallet av oss!

TIPS! Siden vi er inne på tema mettet fett, så får du dagens tips som er å steke all mat med klarnet smør. Lag også marinaden til grillmaten din med en base på klarnet smør, fungerer kjempefint. HER får du fremgangsmåte på klarnet smør eller ghee som det også kalles. Det beste fett du kan steke med, nemlig stabile fettsyrer. Smør tåler relativt høy varme, men om du siler av melkeproteinet/kaseinet, tåler det høyere temperaturer uten den brysomme steke-osen du ellers opplever når du steker i smør. Bare prøv!

Hvorfor er vi blitt så passive og bortskjemte?

Jeg forstår at jeg med dette innlegget kan risikere å provosere noen, men jeg kaster meg nå ut i det like fullt. Før jeg gyver løs vil jeg også si at budskapet mitt i dag er myntet på mennesker som er friske og oppegående nok til å ta et tak, ikke en anklage mot mennesker som er syke og/eller institusjonaliserte, mennesker som oftest er prisgitt det deres omsorgspersoner gjør for dem.

Jeg får spesielt to argument presentert som en slags forsvarstale mot å spise skikkelig mat:

Argument nr 1: Det er jo så dyrt med økologisk mat.

Argument nr 2: Det er umulig å få tak i skikkelig mat i butikken i dag, jeg vet ikke hvordan jeg skal finne den.

Jeg: Leter du da?

Svar: Jeg vet ikke hvor jeg skal lete….

Jeg påstår at ingen av disse argumentene er gode. De er rett og slett passive og giddalause argument mot å forsøke å gjøre en liten innsats for å bevisstgjøre seg selv og bruke medfødte sanser som syn og hørsel i jakten på skikkelig mat.

Et av mine foredrag handler om å være en moderne jeger. I dag er det datamaskinen og telefonen som er mine viktigste våpen, i den forstand at de er mine hjelpemidler til å skaffe meg den maten ønsker for meg og mine.

Som forbruker har du også makt, dersom du faktisk orker å benytte deg av denne. Mas på personalet i butikkene, snakk med butikksjefen, forlang å få se leverandørlisten deres, gå sammen med et par tre andre i bygda/nærmiljøet og mas, vær litt streng, si dere vil at butikken skal ta inn maten ellers kommer dere til å handle andre steder. Si at dere kjøper alt om de tar inn et lite parti, slik at du hjelper butikksjefen til å satse på nye varer.

Ja, det er litt dyrere med skikkelig mat, det koster mer fordi bøndene som produserer denne maten jobber på lag med naturens krefter. Det innebærer å følge naturens rytme for at maten skal reflektere den energien og næringen som kommer fra et sunt oppvekstmiljø. Vi bør støtte de bøndene som er så dristige eller idealistiske at de ønsker å produsere mat til oss på denne måten. Det gagner dem, dyrene, miljøet og helsen til kunden/deg.

Så er det også slik at en vanlig familie bruker en forbausende liten del av sitt totale budsjett på mat, sammenlignet med for bare noen få tiår siden. Vi bruker pengene på hus, biler, design, mobiler, ipads, hår, negler, sykler og skiutstyr på toppidretts-nivå, idiotiske plastleker, sko, klær, reiser og stæsj som ikke er med på å bygge friske og sterke celler i hverken små eller store kropper. Jeg er sikker på at om hver og en av oss ommøblerer litt på budsjettene våre så vil man kunne prioritere skikkelig mat i langt større grad.

For fire år siden tenkte jeg også; hvor i all verden skal jeg få tak i bra mat, det er jo så dårlig utvalg i butikken. Derfra startet bevissthetsreisen, fordi jeg insisterte på å fylle skuffene med bra saker.

Du kan faktisk finne rimelig mye god mat på Rema 1000 eller KIWI uten ferskvaredisker, om du bruker øynene og tåler at fingertuppene blir litt småkalde. I frysedisken finner du reinskav, finnbiff, stek, margebein (om du spør om dem kan bestille fra samme produsent), sau, lam, elg, rype, villfanget kolje,seibiff og krabbe. Du kan kjøpe meierismør og aller helst økologisk fra Røros meierier, økologiske egg, reker, økologisk olivenolje, tomatprodukter og basisgrønnsaker som potet, gulrot og løk. Økologiske krydder og korn/mel kan du også etterhvert finne i flere varianter. Du kommer faktisk ganske langt på din helsereise med å kjøpe dette i stedet for alt det andre man også finner i butikken. Skriv gjerne i kommentarfeltet om du har flere stalltips til bra mat i helt vanlige butikker som jeg ikke kommer på i farten.

I tillegg har jeg linket i høyremargen til mine favorittnettbutikker. På www.kraftmamma.no finner dere lange lister over produsenter i Norge som tilbyr bra mat alt fra kjøtt/spekemat og meieriprodukter til korn, urter og grønnsaker. For ordens skyld kan du trykke på linken HER!!! så kommer du rett inn på lista. Så kan du jo også dele denne linken på din fjesbokside et par ganger i mnd og minne både deg selv og alle dine venner om at slike lister over slike produsenter som har slike vidunderlige matvarer faktisk finnes og virkelig kan kjøpes og ikke minst fortæres! Mange av produsentene har egne nettbutikker eller de har hjemmesider som viser oversikt over hvor de selger sine produkt. Du kan gå sammen med et par andre der du bor og bestille 25 kg sekker med økologisk mel av gamle sorter og spleise på portoen. Eller gå sammen flere når dere bestiller fra www.duggurd.no og andre fine norske nettbutikker som selger god mat og del på portoen når dere kjøper skikkelig salt, krydder, gelatin og andre godsaker som er fine å ha i kostholdet. Dette skaper også nettverk og fellesskap som er fruktbart. Om du bor tilknyttet de større byene kan du hive deg på oste, smør- og kjøttabonnement som www.duggurd.no har. Jeg vet også at de fleste her til lands enten kjenner en jeger eller fisker eller kjenner en som kjenner en som er jeger eller fisker. Norge er et lite land som er rimelig oversiktlig om man begynner å sondere og jakte via sitt kontaktnett.

Det er også fint å snakke med andre likesinnede på ulike tradisjonsmat-grupper på facebook. Du har tradisjonsmat Oslo, Tradisjonsmat Rogaland, Tradisjonsmat Hordaland, Mat, kurs og deling i Nord Norge osvosv.. Bare spør om å bli med på sidene og ta del i et fint fellesskap der vi alle søker etter god mat. Jeg finnes også på fjesboka, sammen med kraftmamma, naturlig liv, duggurd og andre aktører som jobber for god og ekte mat. Bli en del av fellesskapet.

Jeg utfordrer alle  til å slutte å skylde på høye priser eller at alt er så vanskelig å skaffe og jeg tør påstå at det handler om innstilling mer enn noe annet! Brett opp ermene og gjør en innsats for å fylle frys, kjøl, skap og skuffer med skikkelig kraftkost. Du vil aldri angre på den lille ekstra innsatsen, jeg lover!

Kjøp mine online-kurs her

  • 1
  • 1
Takk for at du ser innom. Jeg heter Gry Hammer og elsker mat! I tillegg til å blogge og skrive bøker, så holder kurs og foredrag om det jeg brenner for. Å jakte på den ypperste, reneste og mest bærekraftige maten som finnes er en stor lidenskap for meg. En ekte matrenessanse er påkrevet og jeg er på saken! Håper du lar deg inspirere!

Motta mitt nyhetsbrev i innboksen

  • 1
  • 1
  • Mine Bøker

  • 1
  • Aktivitetskalender

  • 1